Tilgivelsens kraft

Nel­son Man­de­la klarte å om­for­me li­del­se og urett­fer­dig­he­t til en po­si­tiv kraft.

Søn­dag kveld kjem­pet Nel­son Man­de­la fort­satt for sitt liv på syke­hus i Pre­to­ria. Den snart 95-åri­ge Man­de­la ble inn­lagt der tid­li­ge­re i hel­gen etter al­vor­li­ge lunge­pro­ble­mer. Det er andre gang på to må­ne­der at den sør­afri­kans­ke fri­gjø­rings­hel­ten må be­hand­les på syke­hus for denne syk­dom­men.

Nå er det så al­vor­lig at man fra Sør-Afri­ka ber ver­den for­be­re­de seg på Nel­son Man­de­las bort­gang.

Når det skjer, vil det være den størs­te le­ven­de le­gen­den i det in­ter­na­sjo­na­le sam­fun­net, som for­la­ter oss.

Det er rett og slett vans­ke­lig å over­vur­de­re den rol­len Nel­son Man­de­la spil­te i for­bin­del­se med den ikke-vol­de­li­ge av­vik­lin­gen av apart­heid-re­gi­met i Sør-Afri­ka på 90-tal­let.

Man­de­la var hjer­nen bak den fre­de­li­ge trans­for­ma­sjo­nen fra ra­sis­t­stat til de­mo­kra­tisk na­sjon med like ret­tig­he­ter for både svart og hvit. Og han ble det frie Sør-Afri­kas førs­te pre­si­dent.

Nel­son Man­de­la er fri­hets­kjem­pe­ren som be­gyn­te sin kamp med ge­væ­ret i hånd. Men da det vir­ke­lig gjaldt, tok han i bruk et enda kraf­ti­ge­re våpen. Da satte han sin lit til til­gi­vel­sens kraft, som han mente var den mest ef­fek­ti­ve me­to­den for å om­for­me det sør-afri­kans­ke sam­fun­net.

Årene med over­grep og hat hadde selv­føl­ge­lig satt dype spor. Hvor­dan kunne svar­te og hvite nå leve fre­de­lig side om side etter det som hadde skjedd? Var det i det hele tatt mulig å bygge bro over for­ti­den?

Man­de­las svar ble å opp­ret­te den så­kal­te Sann­hets­kom­mi­sjo­nen under le­del­se av erke­bis­kop Des­mond Tutu. Målet var å kart­leg­ge de over­gre­pe­ne som hadde skjedd under apart­heid-sty­ret fra 1960 til 1993. Kom­mi­sjo­nen be­hand­let sa­ke­ne til både svar­te og hvite. Den hadde full­makt til å gi er­stat­ning og hjel­pe of­re­ne.

Men kom­mi­sjo­nen be­nyt­tet seg også av et annet prin­sipp som er helt uten pa­ral­lel­ler i mo­der­ne his­to­rie. Over­gri­per­ne kunne slipp straff der­som de gikk med på å for­tel­le sann­he­ten. De ble inn­vil­get am­nes­ti i bytte mot for­soning med de men­nes­ke­ne de hadde for­gre­pet seg mot.

For­bry­tel­se­ne under apart­heid-åre­ne var så enor­me og så sys­te­ma­tis­ke at Man­de­la mente at den enes­te måten man kunne komme vi­de­re på var, var ved å tilgi hver­and­re.

Res­ten av ver­den fulg­te dette gi­gan­tis­ke for­sonings­pro­sjek­tet i nær­mest må­pen­de spen­ning. Men det fun­ger­te. Gjen­nom sann­hets­kom­mi­sjo­nen ble veien vi­de­re mot en ny frem­tid for Sør-Afri­ka bygd. Og denne suk­ses­sen var selv­føl­ge­lig yt­ter­li­ge­re med på å sikre Man­de­la sta­tu­sen som et in­ter­na­sjo­nalt po­li­tisk ikon.

For Man­de­la var også per­son­lig et av de frems­te ek­semp­le­ne på hvor sterk til­gi­vel­sens kraft var. I Man­de­las til­fel­le snak­ker vi om en mann som ble fra­stjå­let nes­ten en tredje­del av livet sitt av apart­heid-re­gi­met. Man­de­la satt 27 år i feng­sel. 18 av dem til­brak­te han på den be­ryk­te­de fange­øya Rob­ben Is­land.

Li­ke­vel fan­tes det ikke spor av bit­ter­het eller hat hos Nel­son Man­de­la. Han hadde klart å om­for­me den per­son­li­ge li­del­sen og urett­fer­dig­he­ten han ble ut­satt for, til en po­si­tiv kraft. En kraft som for­vand­let liv­e­ne til mil­lio­ner av sør­afri­ka­ne­re.

Så sterk er nem­lig til­gi­vel­sens kraft.