Til hjerte, tro og tanke

I dag kan det se ut til at vi befinner oss i et slags mellomstadium, hvor erkjennelsen av sekulariseringens omfang fortsatt er i ferd med å synke inn, men uten at dette har ført til den samlingen som må til for å revitalisere en ny motkultur.

Samfunnsutviklingen i Norge har i lang tid båret preg av at kristen tro og tenkning står svakere i samfunnet enn for en generasjon eller to siden.

Juridisk og formelt sett har kristendommen fortsatt en privilegert stilling i samfunnet, men de fleste indikatorer på deltakelse peker nedover.

Voksne og eldre kristne menneskers forventninger til både ledere og samfunnet for øvrig står derfor ofte i kontrast til den utviklingen som vi ser rundt oss.

Dette fører hos mange til dyp skuffelse og sorg. Noen ganger kan dette gli over i sinne. Når man år etter år står og ser at det man har kjempet hardt og lenge for å bygge opp sakte forvitrer, er det naturlig at man reagerer.

Den kanskje viktigste testen er imidlertid om misnøyen fører til resignasjon eller til endringsvilje.

Avisen Dagen oppstod i sin tid som representant for en av de tradisjonelle norske motkulturene. Disse var blant annet kjennetegnet av sin sterke mobiliseringskraft.

Den lutherske lekmannsbevegelsen er et fremstående eksempel på dette. I en tid hvor kommunikasjonsmulighetene var vesentlig dårligere enn de er i vår tid, klarte man i by og land å samles om det man trodde på.

Det har satt spor etter seg i en slik grad at Kristen-Norges geografiske tyngdepunkter fremdeles er preget av denne bevegelsens fremvekst. Mer enn 200 år etter Hans Nielsen Hauge og mer enn 100 år etter at bedehusbevegelsen for alvor skjøt fart, bærer forsamlings- og menighetsliv fortsatt tydelig preg av denne historien.

I dag kan det se ut til at vi befinner oss i et slags mellomstadium, hvor erkjennelsen av sekulariseringens omfang fortsatt er i ferd med å synke inn, men uten at dette har ført til den samlingen som må til for å revitalisere en ny motkultur.

Slik det ser ut nå, vil kartet over Kristen-Norge se ganske vesentlig annerledes ut om et par tiår.

Med apostelen Paulus kan vi imidlertid holde fast ved at «Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.» (2. Tim 1:7).

Det er nok en viss fare for at de som tilhører vår tids eliter og forfekter politisk korrekte standpunkter, litt for lett kan avfeie kritikk som hets. Samtidig representerer de nedlatende karakteristikkene fra mennesker som kaller seg kristne noen av de mest destruktive utslagene en slik misnøye kan føre til.

Når en opplevelse av marginalisering fører til radikalisering, er det viktig å være på vakt.

Kristent forstått er radikalisering av det gode, i den grad den fører troende mennesker nærmere Kristus. Men også blant kristne er det fare for at aktivismen kan gi uheldige utslag. Da trenger vi å bli minnet om apostelens ord.

Dagen har alltid ønsket å ha en mobiliserende funksjon, og dette ønsket står ved lag. Det er et ønske vi deler med mange forskjellige kristne fellesskap og institusjoner. For vår egen del ser vi vår rolle i tråd med det vi skrev på lederplass i den første avisen etter fusjonen mellom Dagen og Magazinet i 2008.

Vi ønsker å «tale i daglig avisformat til hjerte, tro og tanke med utgangspunkt i Guds åpenbarte ord». Dette Ordet er fortsatt den beste kilden til mobilisering og ny glød.