Til dere som arrangerer kristne leirer for barn og unge: Tusen takk skal dere ha.

Forrige helg leverte jeg min åtte år gamle datter på leir. Hun har vært der en gang før, så skuldrene var mer senket denne gangen. Og det gikk som det gjerne går – hun fikk ikke bruk for smartklokken hun hadde med seg i tilfelle hun ville ringe hjem.

På søndagen var familiene til deltakerne invitert til avslutningsmøtet. Der jeg satt bakerst i salen tenkte jeg på de mange leirene jeg selv deltok på som barn. Leirene blir arenaer for å danne nye vennskap, og barnas eget trosliv får næring også fra andre enn foreldrene og eventuelt det vanlige menighetsfellesskapet.

I en slik ramme er det helt naturlig å snakke om Gud som elsker oss, om Jesus som vår frelser, og om kallet til å følge ham. Slikt kan virke selvsagt for dem som er vant med kristne miljø. Men ikke minst i våre dager, hvor en kristen virkelighetsforståelse er alt annet enn selvsagt, kjente jeg på sterk takknemlighet til dem som bruker både arbeidstid og fritid på å arrangere leire.