ANSVAR: Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre (bildet) la i et intervju mye av ansvaret for terroren på medienes redaktører, slik tradisjonen er der i gården. Sitt eget medansvar nevnte han ikke, skriver Michal Rachel Suissa. Foto: Lise Åserud, NTB Scanpix
Terroren som ikke slipper taket
Dagens terrorister er gårsdagens «moderate muslimer» og morgendagens terrorister går midt iblant oss og krever beskyttelse.
Det franske satirebladet Charlie Hebdo som fikk sin stab massakrert av islamske terrorister, var et av de aller siste eksemplene på en gammel europeisk pressetradisjon. I Norge har vi ikke hatt slike regimekritiske blader siden mellomkrigstiden. De passet ikke inn i sosialdemokratiet. Det franske bladet tilhører også en annen europeisk politisk tradisjon som ikke lenger finnes i Norge – den intellektuelle og liberale venstresiden. I Norge er dens viktige samfunnskritiske rolle erstattet av en muggen, leninistisk puritanisme som ligger som et fuktig ullteppe over kommentarene i norske medier.
LES OGSÅ: Je Suis Juif, Je Suis Israël
Vi må ikke stigmatisere moderate muslimer, heter det, men vi får ingen forklaring på hvordan vi skal forholde oss til det faktum at dagens terrorister er gårsdagens «moderate muslimer» og at morgendagens terrorister går midt iblant oss og krever beskyttelse. Vi får heller ingen forklaring på hvorfor det i et vestlig demokrati skal være illegitimt å reise kritikk mot tilhengere av et selvoppnevnt, totalitært, maktsykt, undertrykkende og pompøst teokrati som med våpen i hånd vil tvinge oss alle til underkastelse og gjøre oss til slaver og skattebetalende husdyr. I stedet forsøker politikerne å kjøpe seg fri fra truslene med våre penger.