Terapiforbud er isolert sett bra

I går ble det kjent at regjeringen ønsker å innføre terapiforbud i forhold til skifte av seksualitet, såkalt konverteringsterapi.

Seksualitet er ikke noe som skal kureres. I samme slengen burde man legge inn et terapiforbud mot kjønnsskifte. Ingen trenger å få kurert sine kromosomer heller.

Men kanskje er slike lover unødvendige? Vesten har vært basert på et lovverk som legger begrensninger på oss.

Ja begrensninger på hvordan absolutt alle mennesker i dypet av seg selv er fra fødselen av. Et lovverk som setter rammer for helt naturlig oppførsel.

La oss ta «Du skal ikke stjele» som et eksempel. Jeg har stjålet, og den som stjeler kalles en tyv. Jeg er altså en tyv.

Det menneske som nekter for at det er en tyv er ikke bare en tyv, men vitner falskt også. Alle mennesker har vitnet falskt. Vi må altså erkjenne at dette er såkalt naturlig oppførsel.

Vi trenger ikke trene et barn opp i å lyve, stjele, begjære og misunne. Det kommer som en del av virkeligheten.

Nå har ikke samfunnet laget et terapiforbud mot å kurere tyveri, løgn og begjær. Det er ikke noe mennesker kan kurere andre mennesker for i utgangspunktet.

Like lite som seksualitet og kjønn kan kureres. Det har heller ikke vært nødvendig fordi samfunnet har erkjent at dette er naturlig oppførsel som likevel må begrenses.

Enten skader slik oppførsel en selv, eller det skader andre og samfunnet generelt.

Måten det har blitt begrenset på er gjennom å følge dette settet med lover som vesten er fundert på. Lover som begrenser menneskers naturlige handlinger og frihet.

Hadde noen kommet og ville kurert meg dersom jeg kjente på lyst til å snyte på skatten etter en urettferdig trafikkbot fra kommunen, eller fordi eiendomsskatten oppleves som ran på høylys dag så hadde jeg synes det var svært upassende.

Om noen ville kurere meg dersom jeg syntes at nabokona var usedvanlig flott og slet med å slutte å ha «lyst» på henne ville jeg jaget dem på dør.

Om noen derimot fortalte meg at slike lyster og tanker ikke gagnet meg, at jeg ville få det bedre i eget ekteskap om jeg sluttet å begjære andre, om noen var frekk nok til å si at å snyte på skatten er direkte galt, ja, det burde jeg tåle å høre uansett om jeg var enig eller ikke.

Var jeg smart burde jeg også lytte til om de hadde et poeng.

At jeg på dette tidspunktet kanskje hadde fått veldig sterke følelser for denne nabokona og at det var gjensidig har ingen som helst innvirkning på hvor sant det som blir sagt er eller ikke.

Nå skal det altså komme et terapiforbud for dem som ønsker å kurere noens seksualitet. Isolert sett er det bra.

En slik lov skal være like unødvendig som lovforbud om terapi mot begjær eller lyster til skattesvik.

Likevel er jeg svært skeptisk til loven. Grunnen er at en slik lov skal være like unødvendig som lovforbud om terapi mot begjær eller lyster til skattesvik.

Hele vår virkelighet vitner om at mennesker alltid, til alle tider, har vært nødt til å legge bånd på naturlige følelser, ord og handlinger.

Mennesker har hatt rammer rundt tilværelsen. Hvor grensene har vært satt har variert og mennesker har alltid debattert og vært uenige om dette.

Å flytte tradisjonelle grenser og frihet til å leve slik en vil er i vinden med organisasjonen FRI som spydspiss.

Ironisk nok kommer det altså lover i kjølvannet av en slik ideologi som innsnevrer frihet på flere andre områder. Loven mot konverteringsterapi er en av disse.

Når slike paradoks skapes gjelder det å være våken. Det er ofte et tegn på at noe er galt.

Er det slik at mennesker oppsøker og går til terapi mot sin vilje? Dersom folk normalt sett ikke går til terapi mot sin vilje, trengs da en slik lov?

Er det ikke frihet til å si nei takk? Er loven egentlig en lov mot noe helt annet?

Det er i hovedsak kristne som er målet for denne loven. Bibelen har derimot aldri undervist at mennesker kan kurere andre mennesker via terapi.

Det Bibelen kaller kristne til er å være vitner. Går man utover det og begynner å skulle overbevise andre om hva som er sant, blir en plutselig både aktor og dommer.

Det er fristende for flere enn kristne, men en kristen vil da selv bryte med Bibelen.

Dersom noen frivillig ønsker å høre hva Bibelen forteller om livet og virkeligheten, moral og etikk så er de velkommen til å lytte til forkynnelsen.

Bibelens lære er at troen kommer av forkynnelsen og at det som skjer ved troen ikke er et verk noe menneske kan ta æren for.

Kristen forkynnelse skal, selv om det i vår tid i mange kirker ikke skjer, kalle alle mennesker til omvendelse. Det er det siste Jesus befalte før han forlot disiplene.

Omvendelse er å få mennesker til å tenke, føle, handle og ordlegge seg på en annen måte enn før. Det forteller Bibelen at ingen mennesker kan eller vil uten at Gud selv gjør en endring i et menneskes liv.

Det finnes altså ingen annen terapi i kristen regi enn det tros og ytringsfriheten legger til rette for.

Nettopp de friheter som er vokst frem i den del av verden der Bibelen har stått sterkt.

Jeg tror ikke at folk går til terapitimer mot sin vilje. Jeg tror også at denne loven egentlig ikke er rettet mot de ytterst få kvakksalverne som skal helbrede folk fra menneskelig sett uhelbredelige ting.

Denne loven er egentlig ikke rettet mot de ytterst få kvakksalverne som skal helbrede folk fra menneskelig sett uhelbredelige ting.

Jeg tror derimot at toleransen er blitt svært liten for folk som ønsker å sette grenser. Grenser som har båret kulturen i 100-vis av år.

Jeg tror en slik type lov skal gjøre at folk kan slippe å høre ting de ikke liker, slik som en forkynnelse til omvendelse.

Jeg er redd lover vil bli brukt mot mennesker som dem som vil fortelle meg at jeg får det bedre med kona om jeg sluttet å begjære nabokona.

De må jo opplagt hate meg for min lykke er jo bundet opp mot mine følelser for nabokona.

Jeg vil ikke høre at mine naturlige følelser og lyster burde kontrolleres og settes rammer rundt for å beskytte både meg selv, min kone, mine barn og andre rundt meg.

Da er det godt å ha lover å true slike til taushet med.

Dette er en lov som egentlig går inn i hjertet av kristen forkynnelse og ønsker å bringe den til taushet.

Paradokset er altså at der ideologi som hevder å være FRI får sin vilje vil de friheter som vokste frem i lyset fra en bibelsk virkelighetsforståelse sakte men sikkert forsvinne.

Der folk skal få leve grenseløst fri, blir friheten til å forkynne grenser tatt bort. Der det før var frivillige grenser, vil det bli tvungen grenseløshet. Fremholder man slike grenser ovenfor egne barn kommer barnevernet.

Fremholdes det i forsamlingen kommer fordømmelse, og fremholder man grenser offentlig kommer politiet pga. brudd på grenseløshetens lov.

Konverteringsterapiforbud er altså isolert sett bra, men vitner om et samfunn som er på vei bort fra de ideal de hevder å etterstrebe.