Når lovens lange arm forstrekkes
Det krever egentlig ikke så mye innlevelse for å se hvilke scenarioer Erna Solberg legger opp til.
Statsminister Erna Solberg er kanskje ikke kjent for å være veie sine ord på gullvekt.
Men når hun snakker om det nye lovforbudet mot konverteringsterapi skyter hun fra hoften med alt for grovt kaliber, tilsynelatende i blinde.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hvis man ikke kan gjøre rede for hva det er man vil til livs, er det stor sannsynlighet for at et forbud ikke er veien å gå. Høringsrunden vil nok vise dette med all tydelighet, men spørsmålet er om noen vil lytte til motargumenter.
Som kjent er det slik at når Pride-toget går er man enten helt ombord, eller så sitter man igjen på perrongen til allmenn spott og spe.
Som kjent er det slik at når Pride-toget går er man enten helt ombord, eller så sitter man igjen på perrongen til allmenn spott og spe.
Det kan helt klart gå galt på bønnerommet eller i sjelesorgsrommet. De aller færreste kristne vil hevde noe annet.
Men når lovens lange arm nå truer med å strekke seg inn på bønnerommet for å granske forbederens hjerte og nyrer, og ikke minst ordvalg, da har den forstrekt seg kraftig.
Hvis det regjeringen ønsker virkelig er å sørge for at ikke enkeltmennesker ufrivillig utsettes for utidig påvirkning, finnes det mange gode redskaper i regjeringens verktøykasse. La oss foreslå noen lavthengende frukter:
Hva med økt støtte til institusjonene som utdanner sjelesørgere, prester og pastorer? Eller hva med videreutdanning innen sjelesorg og samtale for frikirkelige miljø?
Kanskje man kan innlede en respektfull dialog med pinsevenner og karismatiske miljø og lytte til hvordan virkeligheten faktisk er? Så kan man ta det derfra?
Hvis regjeringen derimot mener at voksne mennesker ikke skal få lov til å svare ærlig på spørsmålet om hva de mener at Bibelen sier om enkelte tema, da er saken en annen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Meningstvang og ytringssensur kan fint håndteres med loven i hånd, det finnes det historiske eksempler på. Ettertidens dom har imidlertid fart hardt med dem.
Det krever egentlig ikke så mye innlevelse for å se hvilke scenarioer Erna Solberg legger opp til.
En kan tenke seg noe så enkelt som at en pastor i en sjelesorgsamtale får spørsmål om hva Bibelen sier om homofili. Oppfølgingsspørsmålet kan være om pastoren tror at Bibelen gir en veiledning for kristen tro.
Pastoren er allerede her trengt opp i et hjørne. Regjeringens nye lov vil med all sannsynlighet forby henne å gi sin tilslutning til det Bibelen sier og som kirken hele tiden har lært:
At sex er ment å høre til innenfor rammene av et ekteskap mellom én kvinne og én mann.
Så kommer spørsmålet: Bør jeg leve ut min tiltrekning til andre av samme kjønn? Da er pastoren sjakk matt.
Det spiller ingen rolle hvor mye empati, respekt og omsorg en utviser; Man kan ikke være ærlig med hva en selv mener er rett, hvis en skal være en lovlydig borger.
For det meste dreier sjelesorg og forbønn seg om helt andre ting enn å gi råd. Kristen sjelesorg har stor vekt på medvandring og respekt for enkeltindividet, en vane man har lært av Mesteren selv.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hvis sjelesorg eller forbønn utøves på en uklok måte skal det absolutt reageres.
Det er dessuten liten grunn til å betvile regjeringens motivasjon i dette spørsmålet. De ønsker å sørge for at LHBTQI+-personer tas på alvor med sin livssituasjon i religiøse sammenhenger. Det bør vi alle stå sammen om.
Men i arbeidet med et lovforbud mot konverteringsterapi rasler regjeringen rett og slett med feil våpen.
Vi håper regjeringen innser dette i tide og ikke forbyr ærlige samtaler hverken i de lukkede eller i de åpne rom.
