Tapet av Menighetsfakultetet
De som kjemper for klassisk bibelfundert kristendom i Norge, kan ikke lenger regne med drahjelp fra MF.
10. april i årstod en professor ved en norsk teologisk læreinstitusjon på NRKs TV-sendte debatt og leverte et hardnakket forsvar for kirkelig vigsel av homofile. Hvis vedkommende hadde representert Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo, så ville ingen løftet på et øyenbryn. Da hadde alt vært ved det normale.
Men mannen var Jan-Olav Henriksen, professor vedMenighetsfakultetet. En institusjon som siden starten i 1907 oftest har stått på motsatt side av TF i tidens teologiske stridsspørsmål.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Slik sett representerte Henriksens TV-opptreden i vår et dramatisk tidskille. Samtidig var det en synliggjøring av endringer som har pågått over lang tid og som nå har kommet til sin endelige konklusjon.
De teologiske signalene fraMenighetsfakultetet har blitt gradvis svakere og mer bekymringsfulle de siste årene. Mange har påpekt MFs glideflukt i liberal retning. Men at Ole Hallesbys gamle presteskole allerede nå skulle materialisere seg som en av de mest aktive pådrivere og forkjempere for liberal teologi i Den norske kirke, trodde vel de færreste.
Men det var nettopp det vi så i NRK-debatten i Litteraturhuset for fire måneder siden. Slik sett skal MF-rektor Vidar Haanes for så vidt ha honnør for sin åpenhet i intervjuet med Dagen i forrige uke. Der slår han fast det professor Henriksen allerede har demonstrert: «MF er ikke lenger noe bolverk mot liberal teologi».
Dette er selvfølgelig et stort tap for den konservative kristenheten i Norge. For Menighetsfakultetet er tross alt landets største teologiske utdanningsinstitusjon med godt over tusen studenter. Og som storleverandør av prester til Den norske kirke, har MF betydelig innflytelse på utviklingen i folkekirken.
Men på en måte er det også greit at vi nå får klare signaler fra MFs ledelse. Tidligere har vi hatt inntrykk av at man stort sett har prøvd å bortforklare og nedtone den liberalteologiske utviklingen ved institusjonen. Sannsynligvis har man vært urolig for utslagene det ville gi i gaveinntekter og annen støtte fra det aktive og mobiliserbare kristenfolket i Norge.
Haanes er ikke nervøs for slikt. Han sier det rett ut. De som kjemper for klassisk bibelfundert kristendom i Norge, kan ikke lenger regne med drahjelp fra den skolen han leder.
Når MFs ledelse er så krystallklar, bør reaksjonene være like tydelige. De som har støttet MF fordi de har oppfattet institusjonen som et bolverk mot den liberale teologien, kan altså nå trygt slutte med det. Det inkluderer selvfølgelig også den økonomiske støtten.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi håper dessuten at MFs økumeniske samarbeidspartnere oppfatter signalene fra Haanes. Felles for disse trossamfunnene - hele veien fra pinsebevegelsen til Den katolske kirke - er at de alle har et langt mer konservativt teologisk ståsted enn dagens MF.
Fra nå av må de være klar over at de sender sine kommende forkynnere til en liberalteologisk institusjon.