Ta høytidene tilbake
Mange frikirkelige har faktisk et litt anstrengt forhold til de kristne høytidene. Og jo mer karismatisk man definerer seg, jo mer sannsynlig er dette.
Påske? Med min bakgrunn fra Pinsebevegelsen, De fire evangeliske forsamlinger og Oslo Kristne Senter, kan jeg knapt huske en påske med påskegudstjenester. Som regel la man påskens ene møte til andre påskedag på kveldstid, med håp om at i alle fall noen hadde kommet hjem fra påskeferie. Da vi siden startet Jesus Church, videreførte vi denne tenkningen.
Det er heller ikke til å stikke under stol at høytidene kan synes vanskelige å «få dreis på» i hovedstaden. Som en Oslo-pastor fortvilet uttrykte det: «Det hadde vært mye flere folk på møtene hvis det ikke hadde vært for de kristne høytidene!»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For hva er vel Kristi himmelfartsdag annet enn en kjærkommen langhelg i deilig vårvær? Hvem tar vel bryet med å korte ned weekend-utflukten for å komme hjem til pinsedagens gudstjeneste?
Så har vi advent og jul. Den meste ambivalente av alle høytider. Kjøpefest, julebord, nisser og dverger, pepperkaker og gløgg, juleavslutninger, engler og krybber, Jesusbarnet og Maria, julegaver, julelys, julerengjøring og stress i uskjønn forening!
Når jula endelig inntreffer, hvem orker å gå på gudstjenester? Vi synker utslitte ned i sofaen og håper at det går noe spennende på TV som ikke er altfor nedbrytende.
Når noen forsøker å antyde at julen egentlig handler om noe annet enn all staffasjen som omgir den, får vi kanskje litt dårlig samvittighet, men makter ikke å kjempe mot overmakten. Handelsstandens jerngrep er så overveldende at man resignerer bare ved tanken å kjempe imot.
Dessuten: Når man knapt klarer å få øye på evangeliets Jesus midt i det hele, er det ikke like greit å melde seg ut av hele julesirkuset, omtrent som Jehovas vitner? For dette er vel egentlig bare en hedensk høytid som har blitt «kristnet» allikevel?
For to-tre år siden ble vi oppildnet av tanken om å «ta høytidene tilbake» i Jesus Church. Det var lettere sagt enn gjort, ettersom vi ikke hadde eget lokale, men kun leide et «event-sted» på søndager.
2. mars var en gledens dag: Vi fikk flytte inn i Markus kirke på St. Hanshaugen i Oslo. Umiddelbart begynte opptrappingen. Påsken skulle feires med gudstjenester skjærtorsdag, langfredag, påskeaften og påskemorgen. Kristi Himmelfartsdag og pinse likeså.
Nå står advent og jul for tur. Med gudstjenester på «alle røde dager» gir det oss fem ekstra i perioden mellom fjerde søndag i advent og første søndag i januar, som tidligere var helt blank!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hver gudstjeneste er en mulighet til å feire den oppstandne Jesus Kristus og til å invitere med seg nye mennesker til et møte med den levende Gud.
Dersom vi oppgir de kristne høytidene «leder vi an i avkristningen av landet!»
Noen sier at «med Jesus i hjertet er det jul hele året». Ja! Men det ene utelukker ikke det andre. La advent og jul bli en tid da evangeliet forkynnes med kraft i hver menighet i landet, ja, la oss ruste opp!
Kamerater i alle kirker: la oss ta høytidene tilbake!
