Hvordan er situasjonen for bønn og kristen enhet i Norge i dag?

Jeg personlig har ikke opplevd situasjonen så oppløftende de siste 20 årene som det jeg ser i dag. Jeg synes å se at bønn prioriteres høyere enn på lenge blant kristne ledere i landet vårt.

Det snakkes om at mange bønnemøter legges ned og at gamle, trofaste forbedere går bort, uten at nye kommer til. Jeg personlig har imidlertid ikke opplevd situasjonen så oppløftende de siste 20 årene som det jeg ser i dag. Gjennom felleskristne bønneaksjoner de senere årene har menigheter kommet nærmere hverandre og nærmere samfunnet rundt seg. Min bønn er at ingen må forakte denne «ringe begynnelse».

Listen av voksende bønnearbeid og felleskristne initiativ kan gjøres veldig lang. Tromsø har vært en foregangsby for tverrkirkelig bønn. Kristne har kontaktet byrådet, sykehuset, universitetet og næringslivet for å høre hvilke behov de har som menighetene kan gå i forbønn for. Mange konkrete bønnesvar har inspirert andre byer til å gjøre det samme.

Det tverrkirkelige Bønn for Oslo har de siste 15 årene kommet tettere på byen gjennom kontakt med representanter fra ulike områder av samfunnet. I år deltok omlag 2000 i bønneuken der. Den felleskristne bønneuka i Trondheim hadde i år også bedre oppslutning enn på lenge. Fra Kristiansand hører vi at mange menigheter står sammen for å velsigne byen gjennom bønn og praktisk handling. De opplever en sterk enhet mellom kristne, og god kontakt med både myndighetene og næringslivet.

I Bergen har tanken om å be for byen vært sterk i mange år, ikke minst etter besøk fra Ed Silvoso på begynnelsen av 2000-tallet. Rundt i Østfold har det i over ti år vært regelmessige tverrkirkelige bønnemøter som har flyttet rundt i de ulike kommunene, og ordførere og ledere i lokalsamfunnet er blitt kontaktet for bønneemner. Flere av menighetene i Hamar har en felles bønnekoordinator. Arendal, Bodø og Haugesund er andre steder jeg hører gode rykter om på bønnefronten.

Det er en spennende trend at de kristne ikke «bare» kommer sammen for å be, men også for å arbeide sammen. For noen år siden gikk kristne i Sandefjord sammen og besøkte alle hjem i byen. De delte ut cd og lesestoff med kristne vitnesbyrd. Det samme skjedde i Kristiansand i år, da en bok med vitnesbyrd ble delt ut til alle husstander.

I fjor gikk menigheter i Finnmark sammen med Ungdom i Oppdrag med en gratis bibel til alle hjem som ønsket det. Det jobbes nå konkret med slike satsninger i andre fylker dette året. I Stavanger har kristne lenge jobbet langs tanken om å vise godhet i byen gjennom praktisk handling. Også her står menigheter sammen for å velsigne byen.

Dawn samler en bredde av kirkesamfunn og organisasjoner som samarbeider for å plante nye menigheter over hele Norge. Kristne jobber stadig mer sammen for evangeliet i Norge.

1. august arrangeres «En dag» på Bislett stadion. En rekke ungdomsorganisasjoner har tatt initiativet til å komme sammen for å be for Norge og løfte opp navnet Jesus. «En dag» ønsker også å samle kristne til kamp mot menneskehandel. Bønnen er at Norge skal bli verdens første slavefrie nasjon. Dette er et konkret tegn på at den unge generasjonen ønsker å føre arven med bønn og tverrkirkelig arbeid videre i nasjonen vår.

I fjor høst fikk alle voksne i Norge forbønn i aksjonen «Bønn for alle». Nærmere 5000 kristne var med i en av de største bønnedugnader på lenge. Det kan bli enda flere til høsten når «Bønn for alle» gjentas for andre gang.

Jeg personlig har ikke opplevd situasjonen så oppløftende de siste 20 årene som det jeg ser i dag. Jeg synes å se at bønn prioriteres høyere enn på lenge blant kristne ledere i landet vårt. Fremveksten av retreatsenter og steder som bønnesenteret i Levanger har bidratt til dette.

Dersom vi sammen responderer til forbønnskallet som nå går ut, så tror jeg vi kan se en oppvåkning i landet vårt som vil få langtrekkende virkninger ikke bare for vår nasjon og vår generasjon, men også for kommende slekter og for andre nasjoner. Jeg er blant dem som tror det siste husets herlighet skal bli større enn det første!