Øst-vendt Israel

«Israel er en av oss», sa den danske ambassadøren til Israel på en diplomatkonferanse i Jerusalem i desember i fjor. Men ser Israel nå i en annen retning?

Les også: Eventyrlig vekst i handelen med Kina

Det er heller tvilsomt at den danske Israel-ambassadøren ville beskrevet Kina som «en av oss», altså en del av Vesten. Israel kan derimot selv være i ferd med å definere seg mer østover. Kina er trolig ikke det mest aktuelle landet, fordi Beijing vil være redd for å skade forholdet sitt til Israels oljerike fiender. Derimot kan Russland peke seg ut.

27. mars i fjor skulle FNs generalforsamling stemme over et forslag om å nekte å anerkjenne Krim-halvøya som en del av Russland. Israel var blant 24 land som ikke møtte til avstemningen i det hele tatt. USA erklærte seg «overrasket», noe som i diplomatisk språkbruk er atskillig sterkere enn i dagligtale.

Israel forklarte uteblivelsen med en streik blant ansatte i det israelske utenriksdepartementet, men forholdet til Russland var nok minst like viktig. Israel skal ha påpekt at de står overfor trusler fra kjemiske våpen i Syria og atomprogrammet i Iran, og at Russland har innflytelse over begge disse landene.

Våpensalg til land i Midtøsten, eksempelvis Syria, er et tredje punkt der Israel har et stort behov for å kunne snakke med Russland, og som også har ført til sterk uenighet mellom dem.

Framrykkingen til terroristgruppen Islamsk stat (IS) i regionen det siste året har ikke akkurat gjort disse momentene mindre aktuelle. Israel er også lite fornøyd med at USA og andre land forhandler med Iran om atomprogrammet, forhandlinger som dagen før skjærtorsdag førte fram til en rammeavtale.

Israel deltar ikke i sanksjonene mot Russland.

Hvorfor Israel-Russland?

Siden Sovjetunionen kollapset, har Israel blitt hjem for mer enn en millioner jøder fra de 15 landene som utgjorde unionen, noe som har skapt kulturelle bånd, særlig til Russland.

Undersøkelser har også vist at Israel har mindre støtte blant yngre amerikanere enn blant eldre.

Israel kan se seg nødt til å ha Russland som alternativ alliansepartner i framtiden.

Avisen Observer påpeker at dersom Russland kan framstille seg som en støttespiller for Israel og som motstander av jihadistisk terror i Midtøsten, blir det vanskeligere for USA å innføre sanksjoner mot Russland. Russland vil også kunne dra fordeler av et økonomisk samarbeid med Israel.

På den andre side er ikke Russland en attraktiv samarbeidspartner med tanke på landets forhold til menneskerettigheter. Samtidig vil Russland trolig ikke være det landet som legger mest press på Israel når det gjelder forholdet til palestinerne.

Haaretz skriver at i møter mellom høytstående israelske og amerikanske politikere og myndighetsrepresentanter i fjor vår, skal følgende ha blitt sagt fra amerikansk side: «I mange år ønsket dere vår hjelp til å komme inn i Gruppen av Vest-Europa og andre (WEOG, en av flere grupper i FN som stemmer sammen som en blokk, red.anm.), og vi sørget for det. Dersom dere ønsker å bli værende der, må dere begynne å handle deretter, også når det gjelder Ukraina.»

I likhet med Kina er heller ikke Russland «en av oss». I lys av sikkerhetssituasjonen i Midtøsten er det likevel mulig å forstå Israels behov for å ha et forhold til Putins rike.