Strid i nord: Biskopen på et blindspor

Biskopen i Nord-Hålogalands strid med den læstadianske menighet er ikke en liten fillesak. Det er en konfronterende kirkelig konflikt mot en sentral del av det nordnorske kirkesamfunn, uten parallell i moderne norsk, svensk eller finsk kirkepraksis – og også mot Kirkerådets nasjonale føringer, der samarbeid og dialog er et pålegg, ikke en henstilling.

Det er vanskelig å finne et eksempel der en offisiell nordnorsk kirkeleder går så hardt ut som dagens biskop i Nord-Hålogaland gjør. Noen av de mest sentrale av hans forgjengere, som Norderval, Krohn-Hansen, Berggrav og Kjølaas, bygget relasjoner til læstadianske menigheter med sine sterke samiske og kvenske innslag – de førte aldri en konfliktlinje.

Det er også oppsiktsvekkende at andre biskoper i Den norske kirke heller ikke har valgt en slik praksis i tilsvarende saker. Biskoper i Sør-Hålogaland, Nidaros, Bjørgvin, Oslo og Stavanger har alle konservative grupper i sine bispedømmer. Det kan være en sterk debatt og kraftige reaksjoner om teologi og politiske føringers plass i kirken. Men ikke så langt som det biskopen i Nord-Hålogaland legger opp til mot en så viktig og stor del av kirkesamfunnet.