Størst og minst 

India er verdens mest folkerike land, med nær 1,5 milliarder mennesker. Jeg har besøkt landet flere ganger. Første gang var for snart 30 år siden, da jeg kom til Calcutta kort etter at Mor Teresa døde. Jeg traff henne aldri, men nonnen som fikk Nobels fredspris i 1979, gjorde et uutslettelig inntrykk.

Som tenåring så jeg en film om hennes kjærlighet til de fattigste. Jesu ord fra Matteus 25 – «Det dere gjorde mot én av disse mine minste, har dere gjort mot meg» – ble plutselig brennende aktuelle. Da hun fikk fredsprisen, avsto hun fra banketten og ba om at pengene gikk til de fattigste.

Arven etter Mor Teresa gjorde meg også interessert i urfolket santalene og dalitene – «de kasteløse». I India møtte jeg Olav Hodne, hennes nære venn og pioner i Santalmisjonen. Han ledet i mange år Det lutherske verdensforbunds kontor (LVF) i Calcutta. Vi var der like etter en brutal syklon, og Hodne var opptatt av hvordan de fattigste igjen ble hardest rammet: urfolk og daliter. Myndighetene talte dem knapt med.