Støres politiske tenkning

Mens røster i KrF vektlegger at det må skilles mellom religion og politikk, mener Ap-leder Jonas Gahr Støre at denne tanken kan trekkes for langt.

Ap-leder Jonas Gahr Støre åpnet, i en tale til Kvinnenettverket i Arbeiderpartiet sist helg, for å akseptere kontantstøtte for barn mellom ett og to år. Dette avfødte skarpe – og høyst forutsigbare – kommentarer fra partifeller, og Støre ble av en ex-Dagblad-kommentator Sissel Benneche Osvold utstyrt med merkelappen «Kristen-Jonas» (snart kommer vel «muslim-Hadia»?).

Overfor Vårt Land 23. september reagerer Støre på «at man kobler inn personlig tro i et ganske ordinært oppgjør om politikk: Slik jeg tolker dette, mener Støre at det må gå an å trekke religiøse, verdibaserte dimensjoner inn i politisk debatt, uten at dette skal parkeres som kun å være et uttrykk for livssyn og derfor ikke legitimt.

– Jeg opplever ofte at de som uttaler seg veldig kritisk om disse spørsmålene, blir nærmest religiøse for ikke-religion. Det er et fenomen jeg synes er interessant. Jeg har respekt for alle typer livssyn, men mange går for langt i å ikke skulle vektlegge religion, utdypet Støre overfor avisen.

Dette synes jeg er et godt resonnement, og jeg er ikke uten videre enig i de kommentatorer som mener at Støre trakk fram kontantstøtten bare for å tekkes KrF. Faktisk tror jeg ham på at han mener at kontantstøtten kan være et godt virkemiddel for de aller yngste barna. At han i det hele tatt tør å si det i sitt miljø, skal han ha ros for. Samtidig sier også Støre at han vil «skille politikk og religion»: – Som utenriksminister mente jeg å se at det ofte bærer galt av sted med de som bringer religion inn i politikken, framholder han.

Jeg tror Ap-lederen her har teokrati – gudsstyre – i tankene, altså en statsform der den politiske makt er tillagt en gud og i praksis utøves av presteskapet, så som i Iran. Det tror jeg ikke det er mange som vil ta til orde for i dag. I lutherdommen skilles det mellom det åndelige og det verdslige regiment.

LES OGSÅ: Ny etikett, samme innhold - I de spørsmålene hvor Ap og KrF tradisjonelt kolliderer, er det lite som tyder på at Støre vil gå en annen vei enn Stoltenberg, skriver Dagen på lederplass.

Men det Støre altså ikke er imot, er det å kunne «vektlegge religion». Når vi gjør oss opp meninger, skjer det ikke i løse luften, men basert på en grunnleggende overbevisning. Og denne overbevisningen kan igjen bygge på ulike kilder, og en av disse er religion. Dette tror jeg kom til uttrykk hos Støre i hans tale til Aps kvinnenettverk, og jeg vil igjen gi ham ros for at han turte.

Tanken slår meg at dette står i kontrast til tenkningen som mer og mer kommer til uttrykk i KrF og KrFU. Her synes man for tiden å være inne i en prosess der man skal undertrykke hvor den grunnleggende overbevisningen er basert. Det skal ikke lenger være Bibelen som er premissleverandør. Og grunnen er at man da er redd for å ikke skille mellom politikk og religion. Men det er etter mitt syn et altfor enkelt argument, for en grunnleggende overbevisning utvikles ikke uten basis i noe, og det tror jeg Jonas Gahr Støre har forstått. I så fall kan han forholde seg til religion og livssyn på en god måte i sitt virke.

LES OGSÅ: Politikk uten kristendom?

Johannes Lavik, avisen Dagens første redaktør, pekte i 1921 på faren ved å anse tro og politikk som forskjellige og skarpt atskilte verdener. Da ble det ingen «kristen tenkning» i politikken, påpekte han. To år senere definerte han politikk som «ideenes forsøk på å vinne form og skikkelse i det virkelige liv», og han la til: «Hvis politikken er kristne uvedkommende, er hele samfunnet dem uvedkommende». De ordene står seg godt også i dag.