Stemte Norge på Saudi-Arabia?
Ble prinsippene denne gangen ofret på den realpolitiske gevinstens alter?
Det gikk som vi fryktet. Alle verstinglandene som hadde meldt sin interesse, fikk plass i FNs menneskerettighetsråd.
Både Cuba, Kina og Saudi-Arabia er blant de 14 landene som natt til i går ble valgt som nye medlemmer i rådet. Den internasjonale menneskerettssituasjonen skal de neste årene altså overvåkes av de nasjonene som bryter dem oftest.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Nå skal tilstanden i verden for politiske dissidenter bevoktes av Kina, som holder fredsprisvinner Liu Xiaobo innesperret.
Demokrati og folkestyre skal fremmes av ettpartistaten Cuba. Og kvinners rettigheter skal forsvares av Saudi-Arabia, det eneste landet i verden der kvinner nektes å kjøre bil.
Heller ikke de nyvalgte rådsmedlemmene Vietnam, Marokko, Algerie og Russland er akkurat kjent som lysende eksempler på nasjoner som utrettelig kjemper for enkeltmenneskers frihet og rettigheter. For å si det forsiktig.
Men fra 1. januar rykker alle disse nasjonene inn i FNs overvåkningsorgan for menneskerettighetene.
Kampanjen fra o rganisasjoner som UN Watch og Freedom House for å hindre denne åpenbare degraderingen av det internasjonale menneskerettsarbeidet, lyktes altså ikke. De to organisasjonene har arbeidet intenst for å prøve å få flertallet av de FNs 193 medlemsland til å stemme imot menneskerettighetsverstingene.
For oss nordmenn er det selvfølgelig ekstra interessant å vite hva Norge stemte i FN. Vi er jo et land som liker å se på oss selv som en frontnasjon i det internasjonale menneskerettighetsarbeidet. Vi stemte sikkert verken på Saudi-Arabia, Cuba eller Kina?
Eller gjorde vi kanskje nettopp akkurat det?
Poenget er at det får vi ikke vite. Dette er informasjon som Utenriksdepartementet har funnet at de ikke vil dele med det norske folk.
- Det følger av vanlig praksis at stater ikke går offentlig ut med hvilke land de støtter. Dette legger vi også til grunn på norsk side, var det kryptiske svaret kommunikasjonsrådgiver Svein A. Michelsen i UD gav til Dagen på onsdag.
Denne «praksisen» er det all mulig grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved. I et demokrati er det helt grunnleggende at politikerne er folkets ombudsmenn. Norges stemmegivning i FN er er ikke noe som vedkommer bare embetsverket eller de indre regjeringskretsene.
Ja, det er regjeringen som avgjør hvordan Norge skal stemme. Men de kan ikke i etterkant påberope seg å ha et eksklusivt eierskap til vår stemmegivning. Folkestyre betyr at regjeringen representerer det folket som har valgt den. Det gjelder også i utenrikspolitikken.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Derfor er Norges stemmegivning i FN egentlig det norske folks stemme. Da er det en selvfølge at vi får vite hva de som representerer oss har stemt.
Det vi nå ser, er ikke akkurat et uttrykk for mer demokrati og mer åpenhet. Er det rett og slett for pinlig for utenriksdepartementet å fortelle hvem Norge stemte på? Er det for ubehagelig å innrømme at Norges stemmegivning kanskje ikke er helt i tråd med vårt selvbilde som menneskerettenes internasjonale forsvarer? Ble prinsippene denne gangen ofret på den realpolitiske gevinstens alter?
En ting er uansett klart: Hvis Norge har stemt på Saudi-Arabia, Cuba, Kina eller andre verstingland, så vil vi vite det.
