| I Fokus
Spyttklyser i Stavanger
SPYTTKLYSER: I Stavanger har spyttklyser blitt islamistenes språk når de kommer i møte med noen felleskulturelle som løfter korsmerket i stedet for halvmånen og sverdet. Gjennom ønsket om forbannelse og død, og en spyttklyse i bakken, skriver Jan Helge Aarseth.
Carina Johansen / NTB
I hjertet av Stavanger og bydelen Kannik ligger Sentralstasjonen og speider nordover mot Breiavatnet og den 900 år gamle domkirken. Det travle knutepunktet sluser daglig tusenvis av mennesker til og fra byen, og gjenspeiler samtidig den store endringen samfunnet vårt har sett når det gjelder nasjonale, kulturelle og religiøse røtter. Oljebyen Stavanger er internasjonal og interkulturell, og for det meste stolt av det.
Svingende av fra Jærbanen kastes et blikk ned på den høstvåte asfalten, og vi ser et lappeteppe – av lysere flekker. Det er tusenvis av gamle og nye flattråkkede tyggegummier som små veiskilt i retning Byparken.
Det som ikke er så enkelt å få øye på i høstmørket, men mellom «tyggisene» ligger det nesten usynlige flekker av spyttklyser. Ikke bare for å renske halsen, men kommet i følge med eder og forbannelser i Allahs navn.
