Speiler vi Gud, eller bare vår reaksjon?

Det er lett å bruke mye tid på å peke ut hvem som gikk for langt i ordbruken. Vanskeligere er det å spørre: Hva skjer i oss mens vi deltar? Hva gir vi næring i vårt eget indre når temperaturen stiger, frontene hardner og menneskene foran oss blir til symboler?

Dette er ikke bare et norsk problem. Vi ser det i hele Vesten. I debatter om tro, politikk, innvandring, kjønn, krig og makt går det ofte fort fra sak til «oss og dem». Frykten får fart. Ordene blir skarpere. Motparten blir ikke bare en som tar feil, men en trussel. Frykten blir brensel for hardhet – og ofte også for forakt for den som tenker annerledes. Da blir det lett å kalle hardhet for sannhet. 

Når det skjer, blir det ikke bare uenighet, men en spiral: partier mot partier og ideologier mot andre ideologier. De bekjemper hverandre, men mater samtidig hverandre – og styrker seg selv i frykt, hardhet og selvrettferdighet.