Som pensjonert prest holder jeg fast på «legeme og blod»

Bibelen har til enhver tid blitt oversatt med gjengs dagligtale. Ord forsvinner eller erstattes. Moderne tolkninger ikles tidsmessig språkdrakt og blir nye bibeloversettelser. Endringene justeres i kirkens liturgi. «Legeme» er skoleeksempelet. Det ble til «kropp». Ikke noe galt i det, men allikevel. 

Legeme brukes om mye, men var i ferd med å overleve historien med særlig assosiasjon til Jesus. Ikke minst fordi kirken nærmest tok hevd på ordet i Bibel og liturgi. Alle vet at legeme er et gammelt ord for kropp, men legeme ble et slags nedarvet opphøyet ord for kropp i kristen setting. 

Tiden sa kropp og kirken hermet, opplevde å måtte velge. Men legeme får uventet konkurranse i kropp. Vi assosierer kroppsfiksering, kjønn, størrelse, utseende, trim, alder. Legeme var fri for disse vedhengene. Kropp er fysisk og gjenstand for seksualisering. Legeme neppe.