Slutten på fiendskapet

«I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet» (Ef 2,16).

På samme måte som synden skapte et fiendskap mellom Gud og mennesker, førte den også til konflikt mellom Guds utvalgte folk og alle oss andre som kalles hedninger. Fiendskapet måtte likvideres.

For i relasjon til evangeliet står vi alle likt etter Jesu død og oppstandelse. Selv om paktene og løftene tilhørte Israel så kom loven dem ikke til hjelp. De ble også satt utenfor av syndens makt og lovens krav som alle vi andre. Alle folkeslag ble nå tilbudt den samme frelsen – men kun gjennom troen på Jesus Kristus. 

Loven ble i beste fall stående som «en vokter til Kristus». Den hadde ingen kraft til å frelse. For evangeliet er Guds kraft til frelse for alle som tror. Riktignok ble evangeliet forkynt for jødene først, og alle Herrens apostler var jøder. Men allerede på pinsedagen ble monopolet utfordret da Guds ånd manifesterte seg gjennom tungemålene til alle folkeslagene som var til stede i Jerusalem under høytiden.

I Jesu Kristi kropp blir vi altså forent med Gud og med hverandre. Fiendskapet er likvidert og en ny åndelig enhet etablert. I Kristus er vi alle utvalgt, forsonet, tilgitt, forent og velsignet. I ham er vi blitt arvinger og fått rett til å være Guds barn. Og om ikke dette skulle være nok så har vi i Kristus også fått del i selve løftet, som er Ånden utøst i våre hjerter til evig liv. Ånden er pantet på vår arv og forsmaken på himmelens uendelige salighet.