Skatten som verken er kristelig eller ukristelig, men kveler verdiskaping

Det har vært debattert hyppig om hvilke former for partistøtte og skattepolitikk som er forsvarlig ut ifra Bibelen. Oppsiktsvekkende nok er det representanter fra Partiet Rødt som har løftet debatten. 

Jeg synes vel det høres merkelig ut at å motta penger fra arbeidstakersiden, representert ved fagforeninger er en god ting, slik partiene på venstresiden gjør, mens det er galt å ta imot penger fra arbeidsgiversiden, slik partiene på høyresiden gjør. Og jeg forstår heller ikke hvorfor et parti som har «kristelig» i navnet ikke bør motta slik støtte, når alle andre kan gjøre det. 

Jeg tror heller ikke at det finnes noen oppskrift på en særegen kristen skattepolitikk. Men jeg tror at det er god forvaltning å sørge for at vi har velferd å fordele. Velferden må finansieres. Nettopp derfor har den svært så omdiskuterte formueskatten både fordeler og ulemper. Den skaper inntekt til stat og kommune på ca 35 milliarder kroner i året, som går til å opprettholde utdannelse, velferd og dermed fordeling av velstand. En åpenbar ulempe er at den kan gå uforholdsmessig utover bedriftseiere og dem den er ment å være til fordel for, nemlig vanlige folk.