Skal vi tjene naturen?

Den norske kirkes gudstjeneste avsluttes med utsendelsen, som oftest lyder: «Gå i fred. Tjen Herren med glede.» Nå er det mulig å lage egne utsendelsesord som kan passe med gudstjenestens tema. I Østfold har jeg merket meg at en ny variant sprer seg. Det er følgende avslutning: « … tjen Gud, mennesker og naturen med glede.» 

Sist hørte jeg Borg biskop bruke den for nærmere 300 kirkelige ansatte på en fagdag i bispedømmet 20. januar. Og den spesielle valgte formuleringa var heller ikke forankret verken i gudstjenestens eller fagdagens tema, som handlet om å skape fellesskap med rom for alle. 

Jeg stusser over tanken om at vi skal tjene naturen. Vanligvis har vi snakket om å forvalte naturen, siden naturen også har en instrumentell verdi for oss mennesker. Vi skal bruke naturen til mat og utvinne ressurser fra den; men vi skal ikke drive rovdrift på den (jf. advarselen i Åp 11,18 til dem som ødelegger jorden). Skaperverket er Guds. Det er gitt oss til lån, gitt oss til forvaltning, til bruk, men ikke til misbruk. Om vi skal tjene naturen, kan vi da råde over den (1. Mos 1,26)?