Sjarmerende TV, absolutt, men NRK sliter litt med troverdigheten

En av årets største TV-suksesser vært fortellingen om at ekteparet Tuva Fellmann og Ronny Brede Aase forsøker å kjøpe et lite hotell i Hellas.

Opp mot en million har sett på serien som hadde premiere i april – og som stort sett da fikk gode kritikker.

Selv har jeg stort sett kost meg med alle de tolv episodene. Selv om fremdriften ble mindre og mindre har både ekteparet og Hellas sjarmert meg.

Likefullt er jeg noe skeptisk til påstanden fra NRK om at ekteparet «satser alt» på å realisere drømmen om hotell i Hellas. For det første kjøpte de ingenting når det kom til stykke. Og for det andre må da risikoen være minimal når hotellet blir vist fram til en million nordmenn i beste sendetid? 

Jeg tipper at Tuva og Ronny – mest kjent som programledere for ulike TV- og radioprogrammer – ville fylt hotellet også om hver natt kostet 12 000 kroner.

Slik sett bør NRK prise seg lykkelig over at statskanalen ikke kan anklages for å ha gitt to programledere gratis reklame verdt millioner av kroner.

Sterkt om hverdag og kreft

«Et lite hotell i Hellas» blir knakende god TV først og fremst fordi vi kommer tett på et humørfylt ektepar som virkelig byr på seg selv. De snakker positivt og troverdig om hvor glade de er i hverandre og om hvor viktig familie er.

Underveis møter vi stadig foreldrene til begge to – som kommenterer alt som skjer, iblant med et lite skråblikk. Det løfter serien. 

I det hele tatt fremstår Tuva og Ronny (nå er jeg plutselig på fornavn) – to av Norges mest profilerte kjendiser – som alminnelige småbarnsforeldre. De har et litt rotete hus og må innimellom løpe for å rekke barnehagen. Og iblant krangler de litt.

Noe tid brukes også på å fortelle om Tuvas røffe møte med kreft og slitsom cellegiftbehandling. Hun forteller om utmattelsen som rammet – og om hvordan angsten for tilbakefall preger henne. Det er sterkt og troverdig.

I tillegg får vi se – bokstavelig talt, i klipp etter klipp – hvor dårlig syn Ronny har. Han er blind på et øye og ser svært lite på det andre.

Dermed får TV-serien fram at livet ikke er en dans på roser, heller ikke for tilsynelatende vellykkede kjendiser. Samtidig er budskapet at det går an å få til mye ved hjelp av pågangsmot og godt humør.

Banning og alkohol

Det har kommet mange klager til NRK over banning og grov ordbruk i serien.

Jeg forstår kritikken. Og det gjør det litt mindre fristende å betegne TV-serien som god familieunderholdning.

I tillegg flyter alkoholen. Det skåles og drikkes omtrent i hver episode. Ronny både snakker om og drikker mye øl, mens nesten en hel episode handler om at Tuva og lillesøsteren hennes drar på vinsmaking.

Det er skuffende og også litt rart at NRK ikke har maktet å tone ned både banningen og alkoholbruken. 

Feil forventninger?

TV-serien starter med at seerne blir fortalt at paret i årevis har drømt om å kjøpe, og deretter drive, et lite hotell i Hellas.

I de første episodene ser de på ulike hoteller. De bestemmer seg for at det mest interessante er et lite og ganske slitt hotell ved vannkanten på en liten gresk øy.

Vi blir fortalt at paret skal bruke egne penger – ved å «makse huslånet» og bruke alt av sparepenger. Til slutt aksepteres et bud på rett i underkant av fire millioner kroner. 

Men i motsetning til i Norge forstår vi gradvis at budet ikke er bindene. I episode etter episode skildres utfordringer med det greske byråkratiet. Nedturene og oppturene er mange.

I den siste episoden, som for få dager ble tilgjengelig, får vi vite at hotellet ikke er kjøpt – men at drømmen fortsatt lever.

E24s politiske redaktør Torbjørn Røe Isaksen har i Aftenpostens podkast «Poprådet» uttalt at NRK har et problem hvis «serien har bygget opp forventningen om at de skal kjøpe et hotell, men publikum sitter igjen med følelsen av at det kanskje aldri var planen». 

Uklart om penger

Jeg skal ikke påstå at Tuva og Ronny aldri planla å kjøpe hotell.

Paret har dessuten sagt til flere medier at de fortsatt håper at kjøpet skal gå i orden, og at de har brukt «utrolig mye penger på å reise rundt, gå på visninger og engasjere advokater, sivilingeniører og arkitekter».

Men akkurat den påstanden skaper usikkerhet. For det er vel slik at de to har fått godt betalt for å stille opp for NRK i en slik stor serie? Skal vi virkelig tro at de totalt sett har gått i minus?

Underveis i TV-serien begynner jeg også å fundere over en del annet. Har ekteparets plan vært å flytte til Hellas for en lengre periode med to små barn? Eller er ideen egentlig å kjøpe et hotell som i stor grad skal driftes av andre?

Ekteparet snakker i de første episodene at de vil kjøpe hotellet – og pusse det opp – før det eldste barnet begynner på skolen. Samtidig forstår vi at skolegangen skal foregå i Norge. Er det da realistisk å drive et hotell i Hellas?

Litt uklar drøm

Min drøm har aldri vært å drive hotell verken i Hellas eller andre steder.

Kanskje er det derfor jeg innimellom synes drømmen som Tuva og Ronny skildrer fremstår lite troverdig.

For når de to forteller om hvor fantastisk det vil bli å ønske folk velkommen til hotellet, og servere god mat og god drikke, er inntrykket at de mest ønsker å være sammen med venner og kjente – ikke tilfeldige gjester som til alle døgnets tider kan komme til å klage på noe eller be om hjelp.

Konklusjon blir at «En lite hotell i Hellas» som TV-program er svært vellykket. Men jeg er jammen ikke så sikker på at ekteparet ville prøvd å kjøpe et hotell i Hellas hvis de ikke på forhånd hadde på plass en (økonomisk lukrativ?) avtale om at den mulige veien fra drøm til virkelighet skulle gå på TV.