Shoaib Sultan: «Bønn er aldri bortkastet for muslimer»

Hva skal vi med bønn, egentlig?

Jeg hadde lyst til å skrive litt om bønn og viktigheten av det. Ordet bønn brukes jo om så mangt, men det kommer vi tilbake til.

Utgangspunktet for teksten var at i etterkant av tragiske hendelser har jeg i diskusjon med ikke-troende venner en del ganger hørt kommentarer ala «dette beviser vel at bønn ikke virker». Viktig å si at dette slettes ikke er den vanligste reaksjonen fra ikke-troende, men det har faktisk forekommet en del ganger.

Jeg har sågar ateistiske venner som har deltatt i bønn sammen med meg, og med våre kristne venner, for å forsøke å forstå. Likevel, det er enkelte som reagerer slikt, litt småmilitante ateister. Jeg går sjeldent i de diskusjonene, men tenker det av og til kan være viktig å sette litt ord på disse diskusjonene og finne ut hva som egentlig er saken.

Hva er bønn

Før vi går videre, tenkte jeg å se litt på hva bønn er. Nå er bønn veldig mye ulikt, spesielt hos muslimene er det en rekke ulike ting som slås sammen til samlebetegnelsen «bønn» på norsk. Det første folk flest, både muslimer og ikke-muslimer tenker på; det er vel de fem daglige bønnene. Faste bønner som kombineres med gitte bevegelser. Man står, sitter, bøyer seg og setter pannen mot gulvet, alt dette med ulike ting som leses.

Men etter bønnen, og ofte ellers også, kan man se muslimer som sitter med bønnekranser. Litt ritualistisk gjentar de enke små formulerer, eller Guds navn. Dette kalles også bønn. Og til slutt er det de andre bønnene som er de daglige tingene man ber om. Alt fra at det skal gå bra med ens barn, at noen syke blir bedre eller at man skal komme seg gjennom ting som er vanskelige.

Samtale med Gud

Alt dette og litt til finner man i mange ulike religiøse tradisjoner under fellesbetegnelsen bønn. Men hva har alt dette til felles? Det handler om en samtale med Gud, vår skaper. En ber til Ham, enten for hjelp eller for støtte. Dette tror jeg er universelt for troende, men i alle fall for muslimer.

Bønner er aldri bortkastet for muslimer, siden vi ber om noe, om det er det beste for oss. Selv om bønner ikke oppfylles sees de ikke på som feilslåtte. For øvrig kan bønner være en støtte for å bære vanskelige tider når de er over oss. Det handler om å lette sin byrde og om kontakt med sin skaper.

Verdien av bønn

Å be, selv om det ikke blir oppfylt der og da, har en verdi. Den har det religiøst for den troende, men det vil selvsagt ikke forstås eksternt. Men det har også en verdi for den som ber. Det har en lindrende effekt for den som sliter og lider. Den verdien kan være veldig observerbar for omgivelsene også, om de vil se!

Det har også en empatisk element, hvor man ikke bare ber for seg, og heller ikke bare for sine kjære, men for helt andre mennesker. Empatien slutter jo heller ikke med bare bønn. Kan man, så hjelper man selvsagt sine medmennesker. Det er ikke slik at kun muslimer eller religiøse mennesker hjelper sine medmennesker. Men for disse, spesielt kan jeg si for muslimer, at slik hjelp i form av både bønn og handling, har et religiøst aspekt.

Hva skal vi med bønn?

Den det mange ikke-troende bommer på i disse samtalene, er når de prøver å måle bønnenes verdi gjennom om man får det man ber om eller ikke. Muslimer tror jo ikke at mennesket selv alltid kan se hva som er best for oss, så vi legger ofte til «om det er det beste for oss» i ting vi ber til Gud om. For vi vet virkelig ikke alltid hva som er bra og viktig for oss.

Men bønnen er, og må forsøkes å være, den viktigste samtalen for dagen for oss. Det handler om å bygge en personlig og meningsfylt relasjon til den som har skapt oss. Det er noe dypt spirituelt med dette som man rett og slett bommer på når man ser det mer eller mindre som et regnskapsark med en kolonne hver for «hva jeg ba om», og «hva jeg fikk».

Så utfordringen med spørsmålet innledningsvis blir at man kun ser bønn som dette regnearket nevnt over her. Bønn er ikke en type transaksjon. Det er et forhold til Gud.