SANDAKER-NIELSEN: Tanken på at Åpen folkekirke mener at staten skal regulere dette er svært skremmende, skriver Therese Egebakken. På bildet ser vi Åpen folkekirkes leder Gard Sandaker-Nielsen. Foto: Silje Rognsvåg

Seriøst, Gard Sandaker-Nielsen?

Det må finnes en grense for hvor langt staten skal gripe inn i ens trosliv når det kommer til forbønn og bønn, sjelesorg og lignende. Det siste som skal reguleres av noen bør være forbønns-situasjoner!

Kulturdepartementet har i disse dager ute et lovforslag mot konverteringsterapi på høring med svarfrist 15. oktober. Dette lovforslaget innebærer for eksempel et forbud mot all konverteringsterapi av barn under 16 år.

Tirsdag denne uken inviterte også Kulturdepartementet til et høringsmøte rundt dette lovsforslaget.

Les også
Håper på strengere forbud mot konverteringsterapi

Leder av Åpen folkekirke (ÅF), Gard Sandaker-Nielsen, deltok ifølge Vårt Land (VL) her. Sandaker-Nielsen blir blant annet sitert på følgende i en nettsak 21.september i VL etter høringsmøtet:

«– Vi mener det kan være situasjoner hvor det som skjer i forbønn og sjelesorg også bør reguleres, fordi det har som forutsetning at mennesker skal endre den de er, uttalte han (...). Slike handlinger kan nemlig forekomme også uten et behandlingsliknende preg, utdyper Sandaker-Nielsen til Vårt Land..»

Da jeg så det han uttalte til avisen, håpte jeg virkelig at jeg leste feil. Dette er oppsiktsvekkende.

Jeg er veldig overrasket over uttalelsen hans. Det er ganske drøyt å ytre at man mener det finnes forbønns-situasjoner som bør reguleres i det hele tatt.

Mener Åpen folkekirke at man skal bruke kameraovervåkning i bønnerom?

Først lurer jeg på hva som er tanken bak en slik ytring. Tenker virkelig Åpen folkekirke at staten bør regulere «slike situasjoner»?

Deretter undrer jeg meg over hvordan man da tenker at dette eventuelt skal foregå i praksis. Mener Åpen folkekirke at staten skal ha en statsmann i hvert bønnerom «for å passe på», eller skal man bruke kameraovervåkning i bønnerom, eller...?

Det må finnes en grense for hvor langt staten skal gripe inn i ens trosliv når det kommer til forbønn og bønn, sjelesorg og lignende. Det siste som skal reguleres av noen bør være forbønns-situasjoner!

Tanken på at Åpen folkekirke mener at staten skal regulere dette er svært skremmende!

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg er selv mot et forbud mot konverteringsterapi. Det betyr ikke at jeg støtter praksisen. Det handler heller om at det ikke er mulig å håndheve et slikt forbud etter min mening. Et slikt forbud vil kun være naivt.

Å straffe noen som måtte drive med denne praksisen er virkelig ikke veien å gå.

Denne saken er krevende på mange måter. Alt for mye er uklart. Man er ikke en gang enige om hva konverteringsterapi er.

Det finnes som nevnt heller ingen god måte å håndheve et slikt forbud på. Så vet man også at omtrent ingen sier de selv driver med dette. Ender vi da opp med ord mot ord? Hva skjer da...?

Denne saken er krevende, og uttalelsen til Åpen folkekirke-lederen er kun trist og unødvendig.