| Debatt
Sårbare grupper overses ofte i menighetene
ENSLIGE FORSØRGERE: Hvordan kan vi som kirke legge bedre til rette for at de skal oppleve seg elsket, sett og oppleve tilhørighet, spør innsederen.
Adobe Stock
De senere årene har fokuset på abort blitt fornyet i samfunnsdebatten, spesielt etter at bioteknologiloven ble revidert i 2020 og abortgrensen ble utvidet i 2024. Abortdebatten er noe som naturlig nok engasjerer kristne, og det siste eksemplet på engasjement er marsjen «For livet». Marsjen, som organisasjonen ‘Velg livet’ tar initiativ til, ønsker å markere det ufødte livet og forandre «Norge», «menneskers hjerter» og «politikken».
I seg selv er ikke visjonen problematisk – tvert imot, bør den heies frem – men samtidig vil jeg stille spørsmål ved hvorvidt man «angriper» abortdebatten på en hensiktsmessig måte.
Den mest fremtredende innfallsvinkelen i møte med dette vanskelige temaet, blir etter min mening litt for ofte mer dømmende enn støttende. Man bør ikke påpeke hvor forferdelig handling en abort er, eller hvor kritisk man er til fosterdiagnostikk, uten å samtidig ha tanke for de som gjør ulike valg i en svært vanskelig livssituasjon. Klarer vi å møte ulike valg med respekt og kjærlighet?
