| Debatt
Samtidig synder og rettferdig
SYND OG RETTFERD: Mange opplyste veltalende kristne lever i dag med en falsk forståelse av begrepet «samtidig synder og rettferdig», skriver Bernhard Sunde.
Anne Gustavsen
«Samtidig synder og rettferdig», sitatet – (Luther) er dypt grunnfestet i Rom 4,5, og oppfattes rett, kun av dem som Gud har åpenbart det for. Det er Guds Ånd som gjør denne gjerning, ved at de vises visdom blir ødelagt, og de forstandiges forstand gjøres til intet. (1. Kor 1,19)
Mange opplyste veltalende kristne lever i dag med en falsk forståelse av begrepet «samtidig synder og rettferdig». Dette viser seg å ha en nøye sammenheng mellom Rettferdiggjørelsen og Helliggjørelsen. Det sies at Flacius hevdet etter Luthers død at synden var menneskets substans, altså: (Ifra hode til fot, hjertets innerste rot, kun en eneste masse av synd. «Per Nordsletten»), men han fikk ikke tilslutning blant de andre lutherske lærerne. De andre lutherske teologene sa at synden var egenskap, et forderv i substansen, ikke substansen selv. (menneske er ikke syndig i seg selv)
Dette er en direkte fornektelse av sannheten som ligger i bekjennelsen «død» (å bekjenne er å si det samme som Guds Ord). 1. Mos 2,17 men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dag du eter av det, skal du visselig dø. Dette betyr at det falne menneske er uopprettelig dødt i forhold til Gud, (fortapt)