For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

| Debatt

Samtidig synder og rettferdig

SYND OG RETTFERD: Mange opplyste veltalende kristne lever i dag med en falsk forståelse av begrepet «samtidig synder og rettferdig», skriver Bernhard Sunde.
Publisert Sist oppdatert

«Samtidig synder og rettferdig», sitatet – (Luther) er dypt grunnfestet i Rom 4,5, og oppfattes rett, kun av dem som Gud har åpenbart det for. Det er Guds Ånd som gjør denne gjerning, ved at de vises visdom blir ødelagt, og de forstandiges forstand gjøres til intet. (1. Kor 1,19) 

Mange opplyste veltalende kristne lever i dag med en falsk forståelse av begrepet «samtidig synder og rettferdig». Dette viser seg å ha en nøye sammenheng mellom Rettferdiggjørelsen og Helliggjørelsen. Det sies at Flacius hevdet etter Luthers død at synden var menneskets substans, altså: (Ifra hode til fot, hjertets innerste rot, kun en eneste masse av synd. «Per Nordsletten»), men han fikk ikke tilslutning blant de andre lutherske lærerne. De andre lutherske teologene sa at synden var egenskap, et forderv i substansen, ikke substansen selv. (menneske er ikke syndig i seg selv) 

Dette er en direkte fornektelse av sannheten som ligger i bekjennelsen «død» (å bekjenne er å si det samme som Guds Ord). 1. Mos 2,17 men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dag du eter av det, skal du visselig dø. Dette betyr at det falne menneske er uopprettelig dødt i forhold til Gud, (fortapt) 

Powered by Labrador CMS