Kronikk
LYSTENNING: Ved inn ledningen til sabbaten lyses velsignelser mens det tennes to lys. Lysene minner om skapelsen som mennesket er gitt inn i, og som er gitt til mennesket, så vel som eksodusens frigjørelse fra det slaveriet som kjennetegner en skapelse gjennomsyret av synd, skriver kronikkforfatteren.
Adobe Stock
Sabbaten – den vakreste gaven
Vi logger helt av sosiale medier, åpner ikke e-poster og skrur ikke på skjermer. Det handler om å være til stede med hverandre og andre, delta på gudstjeneste, spise og drikke godt – så vel som å holde på med alt fra sjakk til skogsturer til romaner til meditasjon.
Jeg har et minne fra da jeg bodde i Jerusalem: Det var kveld, men ikke kaldt, sabbaten var innviet i synagogen, og mens helligdagens hvile sank ned over nabolaget jeg ruslet i, steg det deilig summing fra hjemmene: latter og krangler og sanger.
Husene lå tett i tett og var bygd av kalkstein, slik man har gjort i årtusener på dette fjellet i ørkenen. Rundt omkring var det trær og andre vekster som så vidt rørte seg i den svale vinden.
Det var ingen andre der enn jeg; når solen går ned fredag ettermiddag, stenger butikker og restauranter, busser og trikker stanser. Mens jeg ruslet der alene, ble jeg grepet av en tvetydig erfaring.
