| Debatt
Rotløse misjonærbarn, eller?
MISJONÆRBARN: Privatfoto fra misjonsfeltet i Kenya der forfatter Frode Haukeland bodde.
Privat
En dag i 1974 møter jeg Rune. Han overnatter hos mine svigerforeldre fordi ungdomskoret fra Oslo er på besøk i pinsemenigheten i Arendal. Vi kommer i snakk. Han forteller at foreldrene er misjonærer i Kenya, og beretter om opplevelser han har hatt som medfølgende barn. Mye spennende fortelles på en slik måte at jeg dels blir misunnelig på hans erfaringer, og dels drømmende om å kunne bli engasjert som misjonær selv.
Over 50 år senere sitter jeg med ei bok i handa, forfattet av Runes bror, Frode Haukeland. Tittelen er «Rotløs» med undertittel «Misjonærbarn». Boka tar i romans form opp temaer som Rune ikke omtalte, og som sjeldent formidles i misjonsmøter, men kanskje stundom berøres i misjonærsammenkomster:
De voksnes misjonskall versus deres barns behov for trygge rammer med nok omsorg.
Å orientere seg, eller nærmere bestemt mangelfull orientering, i og om det å stå i det flerkulturelle normlandskap.
De hyppige oppbrudds innvirkning på barns/ungdommers utvikling.
Misjonærenes kvaler på hva som er rett å gjøre i forhold til barna (ofre nærhet og samværsmengde med dem til fordel for misjonærjobbens innhold); med å bestemme hva som er rett bibelsk lære i forhold til lokalbefolkningens normer og standarder; og med å handle politisk klokt i forhold til vertslandets nasjonale og lokale politiske stridsspørsmål.
