Rom for private barnehager

Trangere kår for private barnehager er feil vei å gå hvis det virkelig skal være mangfold i det norske samfunnet.

Et utvalg ledet av statsforvalter og tidligere Ap-politiker Knut Storberget presenterte i forrige uke en ny modell for finansiering av private barnehager.

Flertallet vil gi kommunene større frihet til å styre barnehagesektoren enn de har i dag. Begrunnelsen er at man mener det er blitt for stor profitt og for mange store, internasjonale kjeder i de private barnehagene.

Blant dem som reagerer er daglig leder i NLM-barnehagene AS, Harald Berge Breistein. Overfor Dagen er han særlig kritisk til tre av forslagene: At kommunene skal styre lengden på og tilskuddene til barnehagene. At det skal stilles krav om at hver barnehage er organisert som er rettsubjekt. Og at barnehager ikke bør ha tilgang på lån i Husbanken.

I sum vil dette skape en langt mer uforutsigbar situasjon. Å bygge og drive en barnehage krever store investeringer. Det er også en virksomhet der det er avgjørende å ha dyktige og dedikerte ansatte. De får jo ansvaret for det mest dyrebare vi har - barna våre.

Vi skal ikke gå mange tiår tilbake i tid før det var langt mindre vanlig at norske barn var så mye i barnehagen som de er i dag. Når vi har fått en samfunnsutvikling som gjør at andre enn foreldrene øver omsorg for barna store deler av tiden de er våkne, er det svært viktig at foreldrene har en reell mulighet til å velge hvilken profil barnehagen skal ha.

Fortsatt heter det i barnehageloven at barnehagen «skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon». Men foreldre som ønsker å gi barna sine en kristen oppdragelse, kan ikke regne med særlig mye hjelp fra en vanlig offentlig barnehage. Bordvers, bibelfortellinger og markering av kristne høytider er på ingen måte selvsagt i kommunale barnehager. Tvert imot vil det mange steder være utenkelig å gi rom for slike innslag.

Å finne balanserte finansieringsmodeller for offentlige tjenester er vanskelig. Det er bortimot umulig å unngå utilsiktede virkninger. For eksempel er det opplagt at en så raus sykelønnsordning som vi har i Norge, forutsetter en høy arbeidsmoral. Den kan utnyttes hvis noen ikke har skrupler mot dette.

Det er selvsagt ikke meningen at norske velferdsordninger skal bli en melkeku for store kommersielle selskaper. Men man kan ikke bli så ivrig etter å få tettet mulige smutthull at man svekker helt fundamentale friheter og rettigheter for blant annet livssynsbaserte institusjoner. Da blir samfunnet både fattigere og trangere.

Forbundsleder i Private Barnehagers Landsforbund, tidligere barneombud Anne Lindboe, fremholder at likebehandling av barn, uavhengig av om de går i offentlig eller privat barnehage, har vært helt avgjørende for at vi i dag har full barnehagedekning.

Flere partier på ikke-sosialistisk side har ment at forslaget bør legges i en skuff. I et valgår er det også interessant å avklare hvilke livskår politikere vil gi til frie institusjoner, som barnehager. Dette handler om sann liberalitet.