Røde dager er holdepunkter i en urolig verden

På fredag vinket Danmark farvel til store bededag. Som Dagen har skrevet om tidligere, bestemte Mette Frederiksens regjering seg for å fjerne dagen for at danskene skal jobbe mer. Hensikten er blant annet å dekke inn økte utgifter til forsvar.

Det er i seg selv et paradoks: Da ordningen med store bededag ble fastsatt i 1686, kan det fortolkes nettopp som en form for forsvar. Å prioritere bønn til Gud handler om å søke fred både for det enkelte menneske og for hele samfunnet. Som det heter i den norske fedrelandssalmen, hentet fra Salme 127 i Det gamle testamente: «Vil Gud ikkje verja by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja».

Norge var i union med Danmark da dagen ble innført. Stortinget valgte i 1916 å flytte den til fredag før allehelgenssøndag, som er første søndag i november. I 1950 ble den flyttet til søndag før allehelgenssøndag. Dermed er dagen ute av bevisstheten hvis man ikke følger kirkeåret. Og de gjør jo de færreste.