Retten til reservasjon
Selvfølgelig bør leger ha anledning til å reservere seg mot å henvise til abort. Og naturligvis må Høyre holde seg til inngåtte avtaler.
Høyres nye parlamentariske leder Trond Helleland lovet i trontaledebatten på tirsdag at Høyre vil stå ved overenskomsten som er gjort med KrF og Frp om legers reservasjonsrett ved aborthenvisning.
Det var en viktig avklaring å få fra Stortingets talerstol. Spesielt fordi SV og Arbeiderpartiet de siste dagene har arbeidet på høytrykk for å splitte særlig Høyres i denne saken.
De to partiene har spekulert i at det skulle være mulig å få noen av Høyres stortingsrepresentanter til å stemme imot den avtalen det egne partiet har inngått. Derfor har man også fremmet et såkalt representantforslag slik at saken skulle komme opp til formell votering i Stortinget.
Håpet deres var å få synliggjort den motstanden som åpenbart finnes i denne saken hos enkelte Høyre-folk.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For vi behøver ikke å gå lenger enn til Høyres eget regjeringsapparat for å finne motstandere av reservasjonsretten.
- Den svakeste part er kvinnen som søker hjelp. Og da hører det ikke noe sted hjemme å reservere seg, sa partiveteranen Astrid Nøkleby Heiberg til ABC Nyheter før hun ble utnevnt til statssekretær tidligere denne måneden.
Nøkleby Heiberg gjør den klassiske feilen som dessverre særpreger norsk abortdebatt. Det gjelder den manglende evnen eller viljen til å identifisere hvem som er den alle svakeste parten i en abortsituasjon. Ja, kvinnen kan være sårbar og i en vanskelig situasjon når spørsmålet om abort kommer opp.
Men det finnes en enda svakere part. En helt forsvarsløs part. Og det er det ufødte barnet med et hjerte som slår.
Heldigvis finnes det enkelte leger i dette landet som av helt forståelige og etisk meget velbegrunnede samvittighetsårsaker ikke på noen måte kan medvirke til å stoppe et slikt lite, bankende hjerte.
De må få slippe å henvise pasienter til abort. Alternativet vil være et «berufsverbot» for disse legene.
Det er derfor gledelig å se at den viktigste Høyre-representanten av dem alle, statsminister Erna Solberg, har forståelse for disse legenes holdninger.
I en av pressekonferansene i forbindelse med regjeringsforhandlingene på Sundvolden advarte Solberg mot å gjøre abortspørsmålet eller legers reservasjonsrett til et kvinnespørsmål.
- Det dreier seg om liv og død, det dreier seg om store etiske spørsmål og det dreier seg om moralske spørsmål for legene, sa hun.
Gode og balanserte ord fra den påtroppende statsministeren. Og et eksempel til etterfølgelse for flere. Ikke minst for Arbeiderpartiet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Der i gården har partisekretær Raymond Johansen nylig tatt selvkritikk for å ha skjøvet kristne velgere fra seg med sin retorikk blant annet i abortsaken.
- Vi må formulere oss med mer varsomhet når vi snakker om vanskelige spørsmål, sier Raymond Johansen til Vårt Land.
Analysen fra Johansen er helt riktig. Og signalene er interessante.
Men spørsmålet er hvor mye ordene er verdt når de møter den politiske virkeligheten. De ser i hvert fall ikke ut til å ha gjort nevneverdig inntrykk på den partiorganisasjonen Johansen leder.
For samtidig som han formaner til forsiktighet i abortuttalelsene kjemper hans egne folk i Stortinget en hard kamp for å tvinge leger til å medvirke til abort. Mot sin egen samvittighet.
Det vitner ikke akkurat om varsomhet i omgangen med vanskelige spørsmål.
