Rett til selvforsvar
FN-paktens artikkel 51 gir Israel som suveren medlemsstat rett til selvforsvar.
Det gamle Jødeland var okkupert av verdensmakten Rom etter at landet ble erobret av Pompeius i år 63 f.Kr. Den jødiske oppstand i årene 66–70 e.Kr. ble brutalt slått ned, Jerusalem rasert og Templet brent av keisersønnen Titus. Siden måtte jødene leve i landflyktighet i over 1900 år – underkuet, trakassert og diskriminert. Det levde dog alltid jøder i deres gamle hjemland; men kongedømmet og staten var tapt. Da jødene gjorde opprør for annen gang (132–135 e.Kr.), viste romerne ingen nåde. De ville ikke bare utrydde jødene som folk, men alt som var jødisk, endog den guddommelige forbindelsen mellom folket og landet. Derfor tok de navnet til jødenes verste fiender fra gammelt, filistrene, et gresk folk, og satte på Jødeland. Slik oppsto navnet Palestina (d.e. filistrenes land), en ren navneforfalskning.
Etter Muhammeds død i 632 e.Kr. – altså 2000 år etter at jødene under Josva inntok landet (fra år 1406 f.Kr.) – startet den islamske ekspansjon. Jerusalem ble inntatt i 638, men den arabiske administrasjon av Jødeland varte bare i 22 år vitnet den syriske utsending på fredskongressen i 1919. Det var andre muslimske folk som hadde overherredømmet under skiftende kalifater: syrere, persere, egyptere (mamelukker) og andre. Tyrkerne hersket over hele regionen fra 1517 til 1917. Da britene drev tyrkerne ut, het Jerusalem-området «Sandjak av Jerusalem», ikke Palestina. Noe eget palestinsk folk har aldri eksistert. De som i dag kaller seg «palestinere» er etterkommere av etniske arabere som kom fra alle nære og fjerne naboland etter at den store jødiske innvandring startet fra 1880-årene av og det ble skapt arbeidsplasser.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Folkeforbundet erkjente i sitt mandat til britene at det eneste sted det adspredte jødefolkets aspirasjoner om «et nasjonalt hjem», altså en stat, kunne realiseres var i jødenes gamle fedreland. Noe annet folk enn jødene har heller aldri hatt Jødeland som sitt fedreland.
Det er Folkeforbundets mandat til britene i 1920 som var og er gjeldende folkerett. Mandatområdet innbefatter et nøyaktig definert territorium. Hele 77 prosent av mandatområdet ble utskilt av Folkeforbundet i 1922 og ble til det som i dag er staten Jordan. FNs Generalforsamling gjorde sitt Delingsvedtak angående rest-Palestina den 29. november 1947, men det ble ikke godtatt av de arabiske nabostater, som startet angrep, og de har siden fortsatt sammen med terrororganisasjonene PLO, Hamas og Hizbollah (i Libanon) å ha staten Israels utslettelse som mål.
Staten Israel ble opprettet 14. mai 1948 og ble opptatt som medlem av FN i mai 1949. Da Jordan angrep og okkuperte det israelske området som i dag kalles Vestbredden, var Israel en legal stat folkerettslig. Jordan forsøkte å annektere området i 1951, men fikk ikke folkerettssamfunnets godkjennelse. Jordan gikk til krig mot Israel også i 1967. I selvforsvarskrigen tok Israel tilbake Judea og Samaria (Vestbredden) som Jordan hadde okkupert ulovlig. Ifølge folkeretten var dette fullt lovlig gjenerobring. Israel okkuperte nemlig ikke noe område som hadde vært jordansk. Heller ikke noe annet land hadde suvereniteten. Israel hadde og har «best rett til det». Det var en del av det mandatområde som skulle bli jødefolkets «nasjonalhjem», som det het i Balfour-deklarasjonen.
Det som har vært gjenstand for kritikk i Norge er særlig sikkerhetsmuren: «At muren i det hele tatt finnes inne på palestinsk område, er trakassering i seg selv,» het det i et avisinnlegg. – Men bør vi ikke ta i betraktning at Israel, som eneste demokrati i Midtøsten, har måttet forsvare sin blotte eksistens helt fra starten av. For statens befolkning har det vært et lite håp i forsvarskampen at antall terroraksjoner innenfor muren er sterkt redusert. – Israel er nok ingen «apartheidstat»; araberne utgjør 20,5 prosent av landets befolkning og har fulle statsborgerlige rettigheter. Men som ulovlig okkupant fra 1949 til 1967 ville Jordan gjøre Judea og Samaria jøderent, og en håpefull kommende palestinsk minister har allerede lovet et jøderent Vestbredden.
FN-paktens artikkel 51 gir Israel som suveren medlemsstat rett til selvforsvar. Etter at terrorister i mange år hadde penetrert demarkasjonslinjen og anstiftet død og ødeleggelse på sivile jøder, fant Israel å måtte reise et sikkerhetsgjerde. Dette har redusert antall terroraksjoner radikalt, men ble som ventet straks fordømt av media og politiske myndigheter, ikke minst i Norge. Saudi-Arabia har bygd gjerde mot nabolandet Jemen, Botswana har et gjerde mot Vest-Sahara. Mellom USA og Mexico er det et kraftig gjerde. Tyrkia og Kypros er skilt med et gjerde, og Nederland har bygget gjerde for å hindre illegal innvandring. Mellom India og Pakistan er det et stort gjerde. Men Israel som kjemper for sin eksistens, skal fordømmes når de driver legalt selvforsvar.
