YTRINGSFRIHET: Vi må noen ganger dokumentere ytringer noen oppfatter som krenkende. Radikale islamistiske grupper må aldri få definere ytringsfrihetens grenser.
JUSTIN TALLIS
Religiøse krenkelser
I dag er det ni år siden Magazinet trykket de berømte Muhammed-karikaturene. Det skulle vise seg å bli en skjebnesvanger redaksjonell avgjørelse for redaktør Vebjørn Selbekk og hans medarbeidere. Livet deles i et før og et etter de ukene som så fulgte.
I dag er det ni år siden Magazinet trykket de berømte Muhammed-karikaturene. Det skulle vise seg å bli en skjebnesvanger redaksjonell avgjørelse for redaktør Vebjørn Selbekk og hans medarbeidere. Livet deles i et før og et etter de ukene som så fulgte.
Etter dette har Selbekk sammen med pressegeneral Per Edgar Kokkvold blitt stående blant landets aller fremste forsvarere av ytringsfriheten. I gårsdagens Aftenposten foreslo debattredaktør Erik Tornes Selbekk som kandidat til Fritt Ords pris. Det er ikke vanskelig å slutte seg til den anbefalingen.
Men historien har noen flere nyanser. Før fusjonen med Magazinet trykket ikke Dagen karikaturtegningene. Vurderingen var enkelt sagt at avisen ut fra budet om å gjøre mot andre det man vil at andre skal gjøre mot en selv, ikke ønsket å bidra til det mange muslimer opplever som krenkelser. Jeg skrev selv på kommentarplass i Dagen den gangen at Magazinet ikke burde ha trykket tegningene. Begrunnelsen var at vi som kristne ikke setter pris på at vår tro blir krenket.