For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Frispark

FRIKIRKE: For de ulike frikirkene utgjør statstilskuddet mellom ti til tjue prosent av finansieringen. Bildet er fra Sula frikirke på Sunnmøre.

Religionsfrihet i teori og praksis

Publisert Sist oppdatert

På årets siste dag kan det være nyttig å tenke over hvilket samfunn vi ønsker å ha og utvikle fremover. Refleksjon over historien som ligger bak kan fungere som en pekepinn på hva som har gitt best mulig livsvilkår både for enkeltpersoner og for samfunnet som helhet.

Den statlige religionstvang er heldigvis over, og samfunnet er mer mangfoldig enn tidligere. Grunnlovens § 16 slår fast at alle innbyggere har fri religionsutøvelse. Denne bestemmelse kom først inn i Grunnloven i 1964, 150 år etter at Grunnloven ble vedtatt. Fri religionsutøvelse har ikke kommet av seg selv, den er resultat av en lang kamp de religiøse minoritetene her i landet har ført for å få rett til å følge sin egen religiøse overbevisning.

Vi kan være takknemlige over å bo i et land som har religionsfrihet, samtidig skal den ikke tas som en selvfølge. For hva innebærer religionsfriheten i praksis, og hva er dens grenser?

Powered by Labrador CMS