Religion, nyåndelighet og velvære

En religionsforståelse der velvære og følelser bestemmer hva som er godt, er immun mot kritikk. Den har ingen kritisk bevissthet om at det er noe fundamentalt galt med mennesket.

I dagens religiøsitet spiller menneskets behov hovedrollen. Okkultisme og nyåndelighet har blitt en normal del av vårt samfunn. Man kjenner kraften i steiner, man søker hen til lystenning, man mediterer for å finne balanse. Tanken bak dette er at religion er til for at vi skal føle oss vel. Religion blir forstått som en verden full av symboler, bilder og ritualer for menneskets følelsesverden. Verdensreligionenes tid synes å være forbi. Man søker heller hen til en felles religiøsitet og nyåndelighet for alle mennesker. De som står skeptisk overfor dette, blir stemplet som trangsynte fundamentalister.

Gud blir oppfattet som en ubestemmelig makt, et symbol for menneskets trang etter å bli en del av universet. Fienden er samtlige dogmatiske utsagn om Gud. Prester fungerer som dørvakter i ubestemmelighetens menigheter. Hvis man kommer med konkrete utsagn om Gud, hører man ikke til de innvidde. Man slipper ikke inn. De innvidde føler seg ikke vel, hvis ubestemmelighetens horisont blir opphevet til fordel for en lære om Guds vesen.

Det finnes ikke noe ondt i mennesket.

Mange av de innvidde forstår seg som kristne, ja som de retttroende arvtagerne etter dogmatikkens tidsalder. Kriteriet for en god preken er om presten greier å få meg til å føle med enda bedre fornøyd med meg selv. Mitt velvære et sannhetskriteriet for all forkynnelse. Prekenen har nådd sitt mål hvis jeg kan føle at jeg er ok og god. Det finnes ikke noe ondt i mennesket. De er bare onde makter som besetter mennesker. De onde makter er de som fastholder ved en bestemt lære om Gud og mennesket. Det er de som ikke har lagt arvesynden bak seg. Det er de som ikke er fornøyd med seg selv. At mennesket trenger rettledning, kritikk og konkrete holdepunkter for å kunne leve et godt og sant liv, gjelder ikke lengre. Forskjellen mellom Skaperen og det skapte er opphevet. Menneskets jeg står i sentrum. At jeg skal få tilfredstilt mine religiøse behov, er målet for mange av dagens religionsutøvere.

En religionsforståelse der velvære og følelser bestemmer hva som er godt, er immun mot kritikk. Den har ingen kritisk bevissthet om at det er noe fundamentalt galt med mennesket. Dagens religiøsitet er menneskekult. Mennesket feirer seg selv. En slik religionsforståelse har ingenting med kristendom å gjøre. At Kirken åpner for slikt, er å åpne for at nettopp onde makter, slik Bibelen forstår dem, får inntog og kan etablere seg menneskets bevissthet og ubevissthet.

Dagens religiøsitet har inngått en pakt med konsumisme og kapitalisme. Disse maktene ødelegger mennesket. Det river ned menneskets evne til moralsk dømmekraft og etablerer en farlig og egosentrisk tro på at alt som innskrenker min livsutfoldelse er av det onde. Mennesker i dag har ingen holdepunkter. Derfor lar seg lede inn i slike demoniske sirkler. Det som på overflaten synes å være godt for mennesket, er ondskapens giftbeger.

Å følge Gud betyr å omvende seg.

Hva kan man gjøre mot dette? Det aller viktigste er evangelisering av Jesus Kristus. Jesus fornyer mennesket og nedbryter okkulte strukturer. Til kristne som har latt seg fange av nyreligiøsitetetens garn, må man forkynne Jesus kompromissløse bud om etterfølgelse og selvbenektelse. For å vinne livet, må man gi det til Guds kjærlige hender. Nyskapelse i Jesus, det er det vi trenger i dag. Det andre vi bør gjøre å hjelpe til med å danne en kritisk bevissthet rundt farene som ligger i dagens religiøsitet. Guds ord vil ikke føre til velvære, men til sannheten. Det er sannheten som gjør oss fri. Ikke følelser, ikke velvære, ikke tilfredstillelse av religiøse behov.

Å følge Gud betyr å omvende seg. Å falle på sine knær og be om Guds barmhjertighet er den daglige vei på et liv i sannhet og kjærlighet. Hvorfor unnlater så mange prester og religionsutøvere å forkynne dette? Hvorfor lar de heller barna feire Halloween i menighetene? Hvorfor ofrer man den kristne sannheten for egen wellness, balance and fun? Hvorfor lar man ikke debatten om nyåndelighet i kirken være en mulighet for å henvise til Jesu befrielse fra alle mulige åndsmakter?

Henrik Holm er teolog og filosof, og har doktorgrad i filosofi (2010) i Dresden, Tyskland. Han har skrevet bøker og artikler innen religionsfilosofi, metafysikk og kunstfilosofi.