| I Fokus
Refleksjoner etter et tronskifte
GRUNNLOVEN: Kong Harald tok selv initiativ til at kongens plikt til å bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro fremdeles skulle stå i Grunnloven.
Fredrik Varfjell / NTB
Vi har nå bak oss en konges død og et tronskifte. Dette tronskiftet har foregått i verdige og stilfulle former. Ingen hadde ventet noe annet. Det er likevel et faktum det er verdt å stoppe opp for. Både fra historien og samtiden kjenner vi mange eksempler på tronskifter som ikke foregår på denne måten. Hos oss har vi ingen kamp mellom ambisiøse kongekandidater som kjemper om makten. Det er i seg selv noe å glede seg over.
Samtidig er dette det første tronskiftet etter at statskirkeordningen er avviklet. Kongen er ikke lenger kirkens leder, og biskopene utnevnes ikke lenger i statsråd. Den norske kirke er et eget rettssubjekt som styres av egne organer.
Det var lite av dette å spore i ritualene etter kongens død. Den nye kongen ba om hjelp fra Gud den allmektige og allvitende da han avla sin ed for Stortinget. Den avdøde kongen ble begravd med en kirkelig begravelse som både i tekster og tale var tydelig i sin kristne identitet, og det var Den norske kirkes ledende biskop som ledet gravferdshandlingen. Slik sett var alt som før.
