Raskere tilgang til psykiatrisk hjelp

I tirsdagens Dagen kunne vi lese at Høyre vil halvere ventetiden for psykiatrisk hjelp. Satsingen på omsorg for psykisk helse har vært en politisk prioritet over tid, og er noe statsminister og Høyre-leder Erna Solberg flere ganger har kommet tilbake til.

Derfor er det naturlig at Høyre nå hever ambisjonsnivået, og vil sikre psykisk syke adgang til behandling raskere.

I løpet av de siste tiårene har det vokst frem en sterkere erkjennelse av hvor utbredte psykiske lidelser er og hvor alvorlige de kan være. Det blir fortsatt referert til tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik som på slutten av 1990-tallet fortalte åpent om sin depressive reaksjon med sykmelding som følge.

Den gang var det et nokså ukjent fenomen at politiske ledere kunne bli sykmeldt på grunn av psykisk sykdom. I dag er situasjonen en annen.

Men fortsatt kan psykiske lidelser bli møtt med manglende anerkjennelse, og det politiske arbeidet med å sikre best mulig helsefaglig behandling av disse lidelsene er ikke over.

I løpet av pandemien har behovet for dette blitt enda tydeligere. Man trenger ikke medisinsk fagkompetanse for å forstå at det siste halvannet årets delvise isolasjon har påvirket den psykiske folkehelsen. Sporene av dette kommer antakelig til å følge oss i lang tid fremover.

Derfor er det bra at Høyre-politiker og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen både vil halvere ventetiden og arbeide for å få utdannet flere psykologer og psykiatere.

Tallenes tale forteller at ventetiden for dem som blir henvist enten til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (Bup) eller et distriktspsykiatrisk senter (DPS) i snitt ligger på henholdsvis 44,1 dager og 43,8 dager, eller drøyt seks uker. Med en halvering vil ventetiden bli redusert til omkring tre uker.

Sakens alvorlige bakteppe blir tydelig beskrevet når stortingspresidenten sier at vi ikke har noen unge å miste, og at vi mister for mange unge til selvmord.

For noen kan med andre ord ventetiden være direkte livsfarlig, mens den for andre kan føre til at problemer som i utgangspunktet var begrenset, får vokse seg større. Dermed ligger det også mye god forebygging i å behandle psykiske lidelser raskere.

I siste instans kan det føre til at flere liv blir reddet. Ved mildere sykdomsforløp kan det føre til kortere sykmeldingsperioder og økt livskvalitet for dem som er berørt.

Det er grunn til å spørre om unge har dårligere psykisk helse nå enn før. Men selv om spørsmålet er både viktig og aktuelt, er det vanskelig å gi et sikkert svar fordi vi mangler tilstrekkelig kunnskap om menneskers psykiske helse tilbake i tid.

Likevel bør vi gjøre det vi kan for å få brakt til veie best mulig kunnskap om mørketall og hva som eventuelt kan forklare økt forekomst av psykiske lidelser.

Studier av historisk bakgrunn og årsaksforhold må ikke ta oppmerksomheten bort fra det umiddelbare behovet for å sikre best mulig helsehjelp

I et land med så høy materiell velstand som Norge, bør det mane til ettertanke at psykiske lidelser er mer utbredt enn de burde være.

Men studier av historisk bakgrunn og årsaksforhold må ikke ta oppmerksomheten bort fra det umiddelbare behovet for å sikre best mulig helsehjelp til dem som lever med psykiske lidelser.

Derfor er det all grunn til å håpe at satsingen på psykisk helse forblir høyt på den politiske dagsordenen, og at den videreføres og styrkes ytterligere også etter høstens stortingsvalg.