SPLITTER SOM FORGJENGEREN: Joe Biden gikk til valg på et ønsket om å forene USA, men har ikke lyktes, mener Dagen. USAs president Joe Biden taler her i FNs hovedforsamling tirsdag 21. september. Foto: Evan Vucci / AP / NTB

Problemene i USA har ikke blitt mindre etter Trump

Torsdag var det et år siden stormingen av den amerikanske Kongressen synliggjorde for all verden at det amerikanske demokratiet står overfor en av sine vanskeligste prøver. Et år senere ser det dessverre ut for at problemene har blitt større snarere enn mindre.

Etter nesten fire år med Donald Trump som president skulle det noe til for at man ble overrasket. At et slikt angrep skulle finne sted, like i etterkant av presidentens tale på et møte i nærheten av Kongressen, var likevel mer enn de fleste hadde ventet seg.

For å forstå dette, må vi se på Donald Trump både som en årsak og som en virkning. Han kommer ikke unna å bære et politisk ansvar for det som skjedde 6. januar i fjor. Gjennom sine år ved makten bidro han til å undergrave tilliten til offentlige institusjoner, og til en ensidig negativ fremstilling av sine politiske konkurrenter.

Les også
Falske anklager om valgfusk fortsetter å spre seg i USA

Men vi må også forstå Trump som en konsekvens. Det han han overhodet kunne bli valgt, sier noe om at store velgergrupper ikke har følt seg representert gjennom mer tradisjonelle politikere.

Hans fortsatte grep om partiet sier noe om hvor sårbart demokratiet er, men det sier også noe om at andre politikere i for liten grad har klart å ta innover seg mange velgeres opplevelse av virkeligheten.

Joe Biden gikk til valg på et ønsket om å forene USA, og snakket i sin seierstale om å gi hverandre en ny sjanse. Så langt ser det ikke ut til at dette har ført til noen videre endringer i positiv retning.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

USA: USA er ikke demokratiets vugge, men har med god grunn blitt sett på som demokratiets sterkeste forsvarer og opprettholder. Nå kan vi ikke lenger ta dette for gitt, skriver Dagen på lederplass. På bildet ser vi den amerikanske kongressbygningen. Foto: Mariam Zuhaib/AP/NTB

Aftenposten gjenga denne uken en måling fra Yougov hvor kun 61 prosent oppgir at de ser på Biden som valgets legitime vinner, mens hele 39 prosent ser på ham som en illegitim president.

Det er nesten så man ikke tror det man leser. For en ting er å ikke støtte Bidens politikk. Noe ganske annet er det å ikke tro på det faktum at han faktisk vant valget. Og når nesten 40 prosent av de spurte inntar et slikt standpunkt, sier det skremmende mye om hvor dypt splittet det amerikanske samfunnet er.

Demokratier dør ikke over natten. Autoritære samfunn vokser som regel frem skritt for skritt. Bevisstheten bygges ned litt og litt, og for sent innser man at de institusjonene som skulle beskytte demokratiet, har mistet sin kraft.

Dermed henger statslederes tale og enkeltpersoners opptreden i kommentarfelt og i sosiale medier sammen.

USA er ikke demokratiets vugge, men har med god grunn blitt sett på som demokratiets sterkeste forsvarer og opprettholder. Nå kan vi ikke lenger ta dette for gitt. At det skjer på et tidspunkt hvor både Kina og Russland gjør seg mer gjeldende på den internasjonale arenaen, bidrar til å understreke alvoret ytterligere.

Dette viser også hvor kort avstanden mellom storpolitikken og den enkeltes hverdagsliv kan være. Hvis tilliten i et samfunn blir bygget ned i en slik grad at mennesker ikke lenger stoler på hverandre, at man kun lytter til dem man er enige med i utgangspunktet, kan veien til åpen konflikt være skremmende kort.

Dermed henger statslederes tale og enkeltpersoners opptreden i kommentarfelt og i sosiale medier sammen. Hvis man bidrar til å spre mistro, hvis man opptrer vrangvillig i stedet for velvillig, hvis man blir mer opptatt av å bekrefte det man allerede mener enn å undersøke hva som er sant, er fellesskapet truet. Det blir ingen uberørt av.