Populær populisme

I protestantisk kristendom er det lang tradisjon for å gjøre opprør mot den politiske eliten, i alle fall til man blir en del av den selv.

Hans Rotmo og Vømmøl Spellemannslag sang i sin tid om en «blå, blå vind» som blåste over Norge. Rotmo sang om dette når partiet Høyre gikk frem med en liberalistisk ideologi som fikk økende oppslutning.

Det syntes ikke Rotmo mye om. Han var godt plassert langt ute på venstresiden. Siden da har både Rotmo og vinden skiftet. Rotmo markerer seg nå som svært islamkritisk og for samfunnet eller er det ikke først og fremst en blå vind som blåser, men en populistisk vind som feier over den vestlige verden.

Populismen kjennetegnes av å fremheve et motsetningsforhold mellom «folket» og «eliten». I protestantisk kristendom er det lang tradisjon for å gjøre opprør mot den politiske eliten, i alle fall til man blir en del av den selv.

Det går en historisk linje fra Luthers opprør mot paven via anabaptistene og andre kjettere som rømte fra Europa til religiøs frihet i USA, tilHans Nielsen Hauge, til lekmannsbevegelsen, avholdsbevegelsen og de kristne dissenternes kamp for full anerkjennelse utover 1900-tallet.

Anabaptistene ville ha voksendåp, Hauge ville forkynne Guds Ord uten prestenes innblanding, lekmannsbevegelsen var overgitt til vekkelse og bidro sterkt til demokratisering av landet samtidig, avholdsbevegelsen bidro til en drastisk reduksjon av alkoholforbruket og dissentere i form av ulike typer frikirker fikk på 1960-tallet til og med lov til å undervise i kristendom i skolen.

Alle disse kampene var opprør mot den politiske eliten hvor kampene ble kronet med seier.

Hva så med dagens opprør mot eliten som har gitt ossBrexit i Storbritannia,Trump i USA og svært populistiske regjeringer i land som Ungarn og Polen i tillegg til at kontroversielleLe Pen ligger an til å vinne i valget i Frankrike? Er dette opprør i den samme stolte tradisjon hvor den kristne eller ikkekristne menigmann reiser seg mot overmakta for å sikre seg sine rettigheter?

Jeg tror en god del, bevisst eller ubevisst, tolker seg inn i den samme tradisjonen. Jeg vil hevde at det er en feilslutning. Den mest åpenbare forskjellen er at de kampene jeg ovenfor refererte til i stor grad handler om grunnleggende bibelske anliggender, mens populismen i stor grad ikke gjør det.

Viktige temaer i populismen er antiglobalisering, nasjonalisme, terrorbekjempelse, islamkritikk og innvandringsskepsis. Det står lite i Bibelen om globalisering, hvordan man skal bekjempe terror og hvor mye innvandring vi skal ha. Dette kan man gjerne mene mye forskjellig om, men det ligger i populismens kjerne at det finnes enkle løsninger på komplekse spørsmål.

I stedet for gode argumenter handler populismen mye om enkle slagord og enkle fiendebilder. Trump er kanskje den som eksemplifiserer dette godt med sine stadige skiftende og sinte utfall mot dem som måtte være uenige med ham.

Videre kjempet Hauge og co for rettigheter som vi i dag kaller ytringsfrihet, religionsfrihet, tankefrihet og så videre, mens det vi ser av populismen i dag er en svekkelse av de samme rettighetene.

Kritisk presse knebles, religiøse grupperinger utestenges på grunn av sin religion og grunnleggende rettstatlige prinsipper trues. Vi ser at løgn blir til «alternative fakta», mistenksomhet erstatter tillit og isolasjon erstatter samarbeid.

De kristne kampene de siste tiårene har i større grad handlet om å kjempe mot forandringer. Mot sekularisering og mot en liberalisering av abortloven ogekteskapsloven. Kristne i Vesten har i større grad fått kjenne på hvordan det er å være i mindretall.

Da kan det være fristende å hive seg på en protestkultur som vinner frem mot en antatt elite. Det tror jeg vi har alt å tape på fordi vi hiver så mange både allmenngyldige og kristne prinsipper over bord.

Tilbake til Rotmo og vinden hans. For spissformulerte Rotmo var den blå vinden det som truet samfunnet. For oss handler det om å innse at virkeligheten er kompleks og ikke kan løses med korte, sinte slagord:

Trur du på saga og eventyr,

Hell trur du på vett og forstand?

Og Gud, trur du på han?

Har virkeligheita forma ditt sinn?

Hell e du forma av en blå, blå vind?