Pokémon til folkeslagene

Frykt ikke dersom du de kommende dagene ser noen skikkelser som med mobilen i hånd har forvillet seg inn på helt unaturlige steder. Sjansen er stor for at de leter etter Pokémon-verdenens virtuelle ­monstre.

Da «Pokémon Go»ble lansert for en ukes tid siden, var det mange som fikk fart på beina i jakten på «udyrene» som på sett og vis befinner seg både i fantasien, på mobilen og i virkeligheten samtidig.

LES:«Finn pokémons utenfor, finn Jesus på innsiden»

Dataspillet er raskt blitt verdens største selv om det ennå ikke er offisielt lansert i de asiatiske milliardnasjonene. I løpet av noen uker kan Pokémons ulike monstre være mer kjent enn Jesus blant folkeslagene.

Hva er det så som får millioner av unge og voksne til å bevege seg ut fra sofakroker og datarom for å leite etter fantasifigurene i Pokémon-universet?

Noen melder om at de aldri har gått så mye som etter at de begynte å leite etter spillmonstrene som kan ha gjemt seg nesten hvor det måtte være. Spillet gir motivasjon til å overvinne både gangsperr og gnagsår.

For 2000 år siden lød et annet «Go» fra en som nettopp hadde gitt sitt liv og så hadde overvunnet døden. Mange har hatt glede av å følge også dette kallet som ikke handler om å fange virtuelle monstre, men om å sette fanger i frihet, la lamme få gå og la blinde få synet igjen.

Vi mennesker svarer ulikt når vi blir stilt overfor en utfordring til å gå. Mange ganger har jeg tenkt på hvorfor vi reagerer så forskjellig når vi møter samme informasjon og oppfordring. Noe kan sikkert handle om kall.

Da jeg for et par år siden leste boken «Leading with cultural intelligence» (Å lede med kulturell intelligens) fikk jeg i tillegg med meg et annet perspektiv. Som tittelen angir, handler boken om det å lede på tvers av kulturelle grenser. Forfatteren peker på at det hjelper lite å gi folk kunnskap om hvordan de skal opptre i nye omgivelser dersom de ikke har motivasjon til å endre seg.

Her tror jeg bådeTent og mange andre forsømmer seg når vi forsøker å utruste andre. Vi formidler god kunnskap, men klarer gjerne i mindre grad å ta tak i forholdene som skal til for at de vi jobber med skal bli motivert for endring. Noen har denne motivasjonen i seg selv – andre mangler den.

Når det gjelder misjon, tror jeg nyheter om hvor mange unådde folkeslag det er og hvor mye som står igjen før vi har fullført misjonsoppdraget sikkert kan få noen til å flytte på seg. Det virkelige drivet til å gå videre skapes imidlertid i en nær relasjon til Jesus.

Når vi personlig får erfare fellesskapet med ham som sier «kom», får vi også motivasjon til å gå når han ber oss. Jesus har i tillegg gitt løfte om at han vil være en del av reisefølget vårt. Dermed kan vi legge i vei selv om vi ikke helt vet hvor vi skal (Heb 11,7).

Poeng og oppgraderinger gir motivasjon for millionene som nå jakter på Pokémons monstre. Jesus lover en seierskrans som aldri visner.