Pinsebevegelsens dobbeltkommunikasjon er ødeleggende

I juni skrev jeg et innlegg i Vårt Land: Når Guds kjærlighet stanser ved kirkedøra, om hvordan det var for meg som skeiv å være en del av en pinsemenighet – og samtidig ikke få høre til. Hvordan det gjør noe med et menneske å bli redusert til en «sak» eller en teologisk problemstilling. 

På Re:tro fulgte jeg opp med å stille spørsmålet: Hvorfor er ikke pinsebevegelsen mer åpen for likekjønnede ekteskap og transpersoners erfaringer – når hele bevegelsens teologiske hjerte slår for nåde, forvandling og personlig vandring med Gud?! (Når nåden ikke gjelder for alle).

Det er i lys av dette jeg vil peke på Pinsebevegelsens selvmotsigende tilnærming til LHBT-tematikken.