Pedagogens alvorlige formaninger

Vi har i noen andakter dvelt ved temaet Guds oppdragelse. Han er en far som oppdrar oss for å forme oss etter sitt bilde, og for at vi skal nå helt fram til målet. Han er en fullkommen pedagog (Hebr 12).

Noen ganger kommer han med alvorlige formaninger. Et eksempel leser vi i vers 15: «Se til at ikke noen forspiller Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den.»

Å «forspille Guds nåde» er å forsvare synd i livet. Det innebærer at en trosser Ånden og ikke vil erkjenne synden som synd. Dette er en alvorlig tilstand. 

Den «bitre roten» kan være ulike ting. Men det synes her å dreie seg om forhold som angår det kristne fellesskapet. Det er noe ondt som vokser fram og griper om seg blant medkristne.

I en samtale om denne teksten sa en venn nylig: «Bitter rot? Det er vel noe oss imellom som ikke blir erkjent og oppgjort.»

Ja. Nettopp. Den vokser opp og volder skade. 

Vi kan ha ulike meninger om enkelte trosspørsmål. Å drøfte slike tema er ikke i seg selv noen bitter rot. Den bitre roten skyter skudd når ondsinnet sladder, baktale, hevngjerrige tanker og handlinger, hatsk eller ukjærlig oppførsel får rom. Resultatet blir at folk tar parti for den ene mot den andre. Den bitre roten smitter.

Nei, sier Herren. «Se til at ikke …!» For slikt har følger som kan innebære frafall fra troen. 

La oss ta formaningene fra vår pedagog på ramme alvor.