Pastoren er ikke til pynt

«Hva er pastorgjerningens egentlige formål?» spurte Per Eivind Kvammen i en artikkel her i avisen i forrige uke. Med det stilte han et spørsmål som fortjener grundig ettertanke.

Kvammen er til daglig pastor i Sentrumkirken i Sandnes, og er også ansatt som leder av Pinse Menighetsliv i bevegelsens sentralledd. Han beskriver selv hvordan det er «i møtene og samtalene som oppstår i forbindelse med sykdom, død, kriser og viktige veivalg, at tjenesten oppleves mest meningsfull.»

Med det setter han ord på en hverdag som de fleste av oss ser lite til. Kirkegjengere forholder seg primært til prester og pastorer gjennom hvordan de opptrer på talerstolen og i gudstjenester og møter for øvrig. Og Kvammen påpeker med all mulig rett at det er viktig og nødvendig for åndelige ledere å prioritere tid til bønnen og Ordets tjeneste for å kunne fungere i den tjenesten de har.