Påsketiden er bare såvidt begynt

Et av kristnes største problemer er at Jesu oppstandelse så fort forsvinner ut av bevisstheten.

Den kristne kirke har nettopp feiret den største og mest grensesprengende av alle dager. Første påskedag er etter kristen tro ikke bare selve vendepunktet i Bibelens fortelling om Jesus. Den er også den helt avgjørende begivenheten i verdenshistorien.

Troen på at dette faktisk skjedde, står ikke spesielt sterkt i dagens Norge. 12 prosent tror på oppstandelsen slik den er beskrevet i Bibelen, viste en undersøkelse som Norstat utførte for NRK i fjor. Ytterligere 16 prosent tror på en form for oppstandelse, men ikke fysisk.

Alle mennesker som har vært tett på døden, vet hvor definitiv den er. Det gjaldt også de som levde på Jesu tid. En typisk påstand i dag vil være at det er umulig for moderne mennesker å tro på dødes oppstandelse. Men ingen bør innbille seg at dette var lettere for antikkens mennesker.

Utfordringen er å leve i oppstandelsesbudskapet som noe virkelig. Der ligger det et håp og en kraft som ikke kan sammenliknes med noe annet.

Evangeliene forteller på en troverdig måte hvordan til og med Jesu egne disipler avviste at dette kunne ha skjedd. De reagerte på Jesu død med sorg, mismot og rådvillhet - akkurat som man kunne forvente. Men så snudde stemningen av en uforklarlig grunn.

De som burde tenkt at de hadde kastet bort tre verdifulle år av sitt unge liv på en falsk Messias, endte opp med å gi livet sitt til å fortelle verden at han var stått opp igjen. Menneskelig talt hadde de alt å tape og ingenting å vinne på et slikt livsvalg. Men de ble starten på verdens største folkebevegelse, som fortsatt vokser.

I en så sekularisert kultur som vår, brer det seg lett en litt annen forlegenhet over å ha religiøse overbevisninger. En konsekvens er at de i praksis blir henvist til det private eller lukkede, til bestemte tider og steder. Der kan vi hente inspirasjon og glede alene eller sammen med andre som bekjenner troen. Men hvor blir den av når døren åpnes til resten av verden?

Hvis Kristus ikke er stått opp, er kristne de ynkeligste av alle mennesker. Denne kraftsatsen finnes i 1. Korinterbrev 15, som blir kalt oppstandelseskapitlet i Det nye testamente. Apostelen Paulus setter alt inn på dette: At Jesus virkelig er stått opp. Er det skjedd, forandrer det alt. Er det ikke skjedd, har kristne en nytteløs og meningsløs tro.

For folk flest er det lett å tenke at påsken nå er over. Men i kirkeåret er vi i påsketiden. Det er en sunn bevissthet å ha med seg. Matteusevangeliet forteller at Jesus fram til sin himmelfart 40 dager etter påskedag, underviste disiplene.

I ettertid skulle mange av oss gjerne hatt referater fra dette, men det har vi ikke fått. Da får vi stole på at Gud i sin visdom har gitt den kristne kirke det som trengs gjennom det vi har fått åpenbart i Bibelen.

Utfordringen er å leve i oppstandelsesbudskapet som noe virkelig. Der ligger det et håp og en kraft som ikke kan sammenliknes med noe annet.

Når det altfor ofte skjer at sorg, mismot og rådvillhet preger kristne, er det grunn til å spørre om man tar inn over seg at oppstandelsen er virkelig. Er den det, forandrer det alt - også i 2024.