På ramme alvor
Jeg er redd vi gjør Den Hellige Ånd sorg hvis vi som kristne mener at ikke-intelligente årsaker i naturen har evner til å skape – slik at Gud blir unødvendig.
Det virker som ordet naturalisme tillegges ulike betydninger av teologer. For å fjerne muligheter for misforståelse kan vi karakterisere de årsaksfaktorer som gjør seg gjeldende i vår virkelighet, som intelligente eller ikke-intelligente. Naturalismen fornekter at det finnes intelligente årsaker.
Når professor Alfsvåg skriver at den naturvitenskapelige metode ikke er basert på en ateistisk virkelighetsforståelse, gir han uttrykk for en personlig oppfatning. Jeg skulle ønske at det var slik, men det er nok en ønskedrøm.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Realiteten er at denne metode er basert på naturalisme som pr. definisjon er ateistisk. Det er generell enighet om at dette er en korrekt faktabeskrivelse. Jeg sitter med en følelse av at norske teologer har et ambivalent syn.
Man argumenterer for en ikke-intelligent utvikling av livet samtidig som denne utviklingen er styrt (Skarsaune, Skaperkoden side 64: «styrt av naturlige årsaker»). Men naturlige = ikke-intelligente årsaker kan ikke styre noe som helst. Å styre krever en intelligens. BioLogos, som jeg har omtalt tidligere, fornekter en styrt utvikling av livet.
Å argumentere for denne dobbeltsidighet blir en selvmotsigelse som man undertiden finner hos kristne evolusjonister. Hver enkelt av oss må velge det ene eller det andre. Vi kan ikke være enig med ideene til Intelligent Design og naturalistisk evolusjon samtidig.
Jeg ba Hallvard N. Jørgensen gjøre seg kjent med professor Tour siden han som en verdensledende proteinkjemiker sier at han ikke makter å forstå at darwinistisk makroevolusjon er mulig. Hvis makroevolusjon ikke er mulig, er evolusjonslæren falsk for den forkynner at en art kan endres til en annen art: En fisk kan bli et krypdyr, et ulveliknende dyr kan bli en hval, en dinosaur kan bli fugl.
Tour savner vitenskapelige holdepunkter for at slik utvikling er mulig. Når Jørgensen har som overskrift for sitt siste innlegg «Kristne kan akseptere evolusjon» viser det at han velger å avvise professor Tour.
Når jeg har forsøkt å gi uttrykk for alvoret i det spørsmål vi debatterer ved å bruke ordene «liv og død», tenker jeg på den samfunnsendring som har funnet sted i kjølvannet av Darwins lære. Mange oppfatter Norge som et post-kristent land.
Som eksempel på utviklingen kan vi nevne at Universitetet i Oslo utnevnte den verdensledende ateisten Richard Dawkins til æresdoktor, NTNU i Trondheim synes å være et arnested for ateisme. Årlig avslutter mer enn 40.000 norske ungdommer sin skolegang hvor de har lært at livet ikke trenger Gud som forklaring.
Dette syn vil på mange måter prege dem og de valg de gjør senere i livet. Vi har nylig feiret grunnlovens 200-årsdag uten at kristendommens betydning for Norge ble tilstrekkelig omtalt i de store offisielle arrangementer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kona mi synes jeg skriver litt for ofte i Dagen. Jeg skriver ikke for å «vinne» eller for å få det siste ordet. For meg er dette ramme alvor. Jeg har fått en mail fra en dr. theol. som har undervisningsoppgaver.
Avsenderen skriver at vedkommende ikke kjenner til en eneste fagteolog i Norge som ikke er evolusjonist. Dette faktum utgjør også en årsak til at jeg fortsetter å skrive. Men da skjønner enhver som leser dette, at det er en formidabel oppgave å endre på denne situasjonen.
Det virker ganske så umulig. Jeg er redd vi gjør Den Hellige Ånd sorg hvis vi som kristne mener at ikke-intelligente årsaker i naturen har evner til å skape – slik at Gud blir unødvendig.
