Overraskelser på KrFU-landsmøtet

Helgens landsmøte i KrFU blir ikke minst husket for tidligere statsminister Erna Solbergs overraskende besøk. Flere trakk nok på smilebåndet da hun konstaterte at KrF hadde hatt «hyggelige gisseltakere», i form av samarbeidspartnerne Høyre og Frp.

Uttalelsen kom som respons på nyvalgt KrFU-leder Hadle Rasmus Bjulands uttalelser like i forkant om at KrF må «kutte navlestrengen» til de to høyrepartiene og at de to hadde holdt KrF som politisk gissel. Flere ble nok overrasket over styrken i uttalelsene fra en KrFU-er som har vært sympatisk innstilt til nettopp dette samarbeidet.

Selve retorikken fra Erna Solberg svarer på Bjulands tiltale. Men om vi ser forbi ordbruken, finner vi også en politisk analyse som det er verdt å merke seg. Bjuland, som støttet blå side i retningsvalget i 2018, er nå mest opptatt av å løfte frem kristendemokratisk ideologi enn enkeltsaker KrF står alene om. Ønsket om å betone en bredere profil står i kontrast til ønsket om å være et mer rendyrket kampsaksparti.

Overfor VG uttrykker han nærmest anger over selve regjeringsdeltakelsen, og sier at han i 2018 ikke så sårene partiet ville få etter i praksis å bli delt i to. Når dette kommer fra nettopp Bjuland, kan vi tenke oss hva de KrFU-erne som ikke støttet flertallet i 2018 sier.

En annen som kom med overraskende uttalelser var nyvalgt første nestleder Joel Ystebø. Bystyrerepresentanten fra Bergen blir sett på som en representant for den politiske høyresiden i KrF.

Til Dagen sa han i helgen at «Klima er et så utrolig viktig politikkområde at vi bør se bort fra parlamentariske normer for hvem vi vanligvis samarbeider med.» Derfor tok han til orde for å danne en grønn blokk på Stortinget - sammen med SV, MDG og Venstre. Det var nok ikke alle som så den komme.

Om disse uttalelsene stammet fra venstrefløyen i partiet, hadde det kanskje vært å vente. Slik var det ikke. Dette forteller oss noe om en politisk utvikling som har foregått over tid, og som vi nok kommer til å se mer av i tiden fremover.

Av konkrete vedtak på landsmøtet har vi kunnet lese at et knapt flertall gikk inn for å droppe målet om å fase ut oljevirksomhet innen 2035. Når man fatter vedtak med knappe flertall som vipper hver sin vei på landsmøte etter landsmøte, sier det først og fremst noe om at saken eller saksfeltet deler partiet omtrent på midten. Sånn er det også her.

Med godt politisk håndverk og vilje til nytenkning kan det føre til at de nødvendige omstillingene skjer fortere snarere enn saktere.

Men det viktigste er likevel ikke selve datofestingen. Gjennom pandemien har vi blitt vant til å høre om data fremfor dato. Når landsmøtet, etter påtrykk fra oljefylket Rogaland, skroter datofestingen, trenger ikke det bety at utfasingen tar vesentlig lengre tid. Det kommer an på hvilke andre tiltak man setter inn samtidig. Og viljen til å ta klimaendringene på alvor, kommer tydelig frem også i uttalelsene fra Ystebø.

Statsminister Jonas Gahr Støre snakket i valgkampen om at man kan spare strøm ved å skru av varmen i huset. Men man løser ikke problemet med det. En lignende logikk ligger også til grunn for vedtaket om å droppe datofesting.

Den underslår ikke alvoret i de store endringene vi som samfunn står foran. Men den bygger på et annet utgangspunkt enn det å være låst til bestemte datoer. Med godt politisk håndverk og vilje til nytenkning kan det føre til at de nødvendige omstillingene skjer fortere snarere enn saktere.