Oppskriften på fred og forsoning
Stridende parter som begge velger fred og som i møte med hverandre er villige til å ofre noe av egen stolthet og egne følte rettigheter har mulighet til selv å bli en del av miraklet, skriver Andreas Viumdal.
Vi står midt i feiringen av vårt 200-års jubileum for grunnloven - en grunnlov som bidro til å gjøre det slutt på de utallige krigene som opp gjennom historien ble utkjempet mellom land og grupperinger her i Norden.
For få dager siden feiret vi også at det er 69 år siden freden igjen senket seg over vårt land og at nazistenes herjinger var over.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi lever på mange måter i en fredens tid. Statistisk sett blir det utkjempet færre kriger nå enn det det jevnt over har blitt utkjempet både i nyere og eldre historie.
På tross av dette er krig, borgerkrig og voldelige konflikter en kilde til grusomme lidelser for millioner av mennesker hvert år.
De fleste av disse skjebnene vil vi aldri få høre om, men gjennom daglige nyhetssendinger blir vi stadig påminnet om tragedier som rammer og ødelegger enkeltmenneskers og nasjoners framtid.
«Fred på jord» er den ultimate visjon i møte med de nevnte grusomheter. Men på tross av at de fleste mennesker trolig verdsetter fred høyere enn krig, forblir denne visjonen utopisk. Hvorfor klarer vi ikke å leve fredelig sammen?
For å være mer praktisk og løsningsorientert - hva skal til for at krig og konflikt kan bli forvandlet til forsoning og fredelig sameksistens? Spørsmålet har trolig millioner av svar - forskjellige fra en konflikt til en annen.
Hver stridende part må gjennom ydmyk selvransakelse, sammen med sine fiender, finne fram til sine svar før de sammen kan bygge sin fred på jord.
Forskning, erfaring og sunn fornuft peker likevel på at det finnes noen felles svar - felles verdier - som er viktige for at en konflikt skal kunne transformeres til fred og forsoning.
I følge fredsnestoren John Paul Lederach peker også Bibelen på noen slike svar. For Lederach har Salmene 85:11 blitt en slags oppskrift på forsoning:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Miskunn og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred skal kysse hverandre.
I følge Lederach er forsoning og mulighet for varige og fredfull sameksistens etter krig og konflikt avhengig av en balanse mellom de fire ordene miskunn, sannhet, rettferd og fred.
Miskunn eller nåde som et motsvar mot hevn og hat er essensielt i en post-konflikt kontekst der mennesker er drept, krenket eller har mistet alt.
Men i følge Lederach kan det i slike situasjoner bli «for mye nåde», eller skal vi kanskje heller si en feil type nåde? Med henvisning til salmeverset må nemlig nåden balanseres med sannhet.
Skal et menneske eller en nasjon klare å forsone seg med en urett som er begått, må sannheten fortelles. Vi må vite hva som har skjedd og den skyldige må identifiseres og konfronteres.
Først når nåden og sannheten møtes og balanserer hverandre, kan mennesker forsone seg med fortiden og sammen med tidligere fiender, bygge en fredelig felles framtid.
I tillegg til sannheten og nåden peker Salme 85:11 på at det også trenges rettferdighet og fred for at forsoning og felles framtid skal kunne bygges. Rettferdighet er en forlengelse av sannheten.
Ikke bare må sannheten fram og gjerningspersoner konfronteres med sine overgrep - overgrepene må også «betales for» slik at rettferdighet kan oppnås. Samtidig er det viktig at denne «rettferdigheten» ikke blir en ren hevn. Den må også balanseres ut med nåde og et ønske om fred.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For at disse fire ordene skal kunne møtes og være med å danne grobunn for fred må alle parter «velge fred».
Stridende parter som begge velger fred og som i møte med hverandre er villige til å ofre noe av egen stolthet og egne følte rettigheter har mulighet til selv å bli en del av miraklet når konflikt og krig transformeres til fred og forsoning.
Andreas Viumdal
prosjektrådgiver i De norske pinsemenigheters ytremisjon
