Farlig fantasi
Det moderne demokratiet og vernet om individets rettigheter har vokst fram i samfunn der kristendommen har vært premissleverandør, skriver Dagen på lederplass.
Innerst inne er vi alle nordmenn, konstaterte skribentenBjørn Stærk i en lesverdig kronikk i Aftenposten søndag.
Eller rettere sagt: Han konstaterte at det er dette vi ynder å tro. «Vestens store fantasi er at samfunnsmodellen vår er naturlig og attraktiv, og at alle andre enten er som oss, er i ferd med å bli det, skulle ønske at de var det, eller kan forstås i lys av oss», skriver Stærk.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Som bakgrunn viser han til den britiske dokumentarfilmen «Ageless Iraq» fra 1954.
Der tegnes det bilder av et Irak som er i ferd med å tre ut av fortidens skygger og inn i den moderne, vestlige verdens strålende lys.
Stærk mener den «imperialistiske selvgodheten» i denne filmen framstår latterlig i dag, men tror likevel at fantasien består. «Det er fantasien om at alle mennesker, under et tynt lag av eksotiske skikker, enten er som oss, er på vei til å bli det, eller i det minste ønsker at de var det.
Det er troen på at hele verden kan belyses gjennom vestlige erfaringer og vestlige konflikter», skriver han. Hvis man bare fjerner kreftene som holder folk nede - som undertrykkelse, fattigdom og uvitenhet - så lar de «sin indre nordmann slippe løs».
Tre små uker før vi skal feire 200-årsdagen for Grunnloven, er det verdt å dvele litt ved Stærks refleksjoner. Vi har så lett for å ta vår fred, frihet og framgang for gitt.
Får folk bare virkelig vite hvordan samfunnet vårt fungerer, vil de også ha det slik. Men det er ikke sikkert. Samfunnsidealer formes over lang tid, i en møysommelig prosess.
Mange av påvirkningsfaktorene eksisterer uten at vi legger særlig merke til dem. Det gjør vi gjerne først når vi opplever en virkelighet der de mangler.
Limet i det norske samfunnet har vært en svært stor tillit, påpekte jusprofessor Jørn Øyrehagen Sunde i Dagen i januar.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han viste til eidsvollsmennenes sterke betoning av at vi alle står i relasjoner som er regulert av moralen i samfunnet. Uten en felles forpliktelse overfor hverandre, er det umulig å bygge et stabilt og bærekraftig fellesskap.
For vår del mener vi dette synliggjør hvor viktig det er å bygge samfunnet på et verdigrunnlag som både vektlegger enkeltmenneskets umålelige verdi og store personlige ansvar.
Det moderne demokratiet og vernet om individets rettigheter har vokst fram i samfunn der kristendommen har vært premissleverandør. Både når vi feirer vår egen grunnlov og når vi ønsker å fremme en positiv samfunnsbygging i andre land, bør vi være bevisst på dette.
Suksessen er ikke selvsagt. Vi kan ikke ta for gitt at andre vil følge vår vei, heller ikke at de nødvendigvis ønsker det.
Vi kan ikke en gang forutsette at vi selv uten videre greier å ta vare på verdiene som har gjort vestlige land til de mest velstående og frie i historien.
Desto viktigere er det at vi stadig reflekterer selvkritisk over hvordan vi tar vare på vår egen arv.
«Jeg har lenge appellert om å utarbeide en form for ti bud med universelle verdier som kunne utgjøre et fast referansepunkt for det nye Europa og hele verden», skriver Polens tidligere president Lech Walesa i anledning 25-årsdagen for det første frie valg i hjemlandet.
Skal man virkelig gjøre dette, kommer man ikke utenom den kristne tros og tankes betydning for å forme det moderne Vesten. Forskusles denne arven for framtiden, tror vi ikke all verdens gode intensjoner vil være tilstrekkelig til å hjelpe oss.
