Oppbrudd og nyorientering

Oppbrudd og nyorientering.

Etter mange års tilhørighet i Den norske kirke kan det være vanskelig å skifte menighet. Ikke bare fordi man vet hva man har, men også usikkerheten som knytter seg til valget av et nytt kirkesamfunn. Jeg håper imidlertid at nedenfor nevnte refleksjoner kan være til hjelp ved valget. En bør jo sette sin sjels fremtid over vennskap og tilhørighet. Samtidig er det viktig å prøve å unngå at det nye kirkesamfunn man velger, har en teologi som i stor grad er lik den som Dnk har praktisert. Ellers kan gleden bli kortvarig. Villfarelsen i Dnk er stor. Den trenger ikke nærmere forklaring etter alt som er skrevet i Dagen, men hvorfor tingene har skjedd er det lite tale om. Alt har en årsak. Utviklingen er ikke tilfeldig. Vår evige herlighet står på spill!

· Man bør først foreta en kritisk vurdering av syndsbekjennelsen. Å bekjenne sine synder og omvende seg er meget viktig, men syndsbekjennelsen i Dnk har noen meget alvorlige svakheter og er sansynligvis en av årsakene til avkristningen av landet vårt. Syndsbekjennelsen fra 1888 og 1920 ble i sin tid lansert av Gustav Jensen. Kjernen i den lyder slik: “Se i nåde til meg, arme, syndige menneske, som krenker deg med tanker, ord og gjerning, og kjenner den onde lyst i mitt hjerte! .. forlat meg alle mine synder” osv. Det hadde ikke vært galt om denne syndsbekjennelsen var blitt uttalt av en uomvendt person, men hør på argumentasjonen til Gustav Jensen:”Gudstjenesten er et møte med den hellige Gud, og de som møder ham, er om end forløste og benaadede i Kristus, dog syndere i en syndig verden.