| Debatt
Omsorgen for kvinner og syke var viktig i den tidlige kirkens vekst
Hvordan kunne kristendommen gå fra en marginal bevegelse på 120 mennesker til å bli statsreligion i det mektige Romerriket?
ROMERTIDEN: Stark beskriver et samfunn der to tredjedeler av alle kvinner var under 18 år på bryllupsdagen, og der et påfallende antall ble giftet bort så tidlig som i 11–12-årsalderen, skriver Edsinger. Bildet er en illustrasjon.
Adobe Stock
En av forfatterne som har lært meg mest om den kristne kirkes samspill med sin samtid er sosiologen Rodney Stark. Stark har en imponerende produksjon på CV-en sin, og i 2005 ble han utnevnt til æresdoktor ved Lunds universitet. Jeg har selv lest flere av bøkene hans, og de siste ukene har jeg vært spesielt opptatt av hans bok «The Rise of Christianity» fra 1996.
Målet med denne boken er å forklare hvordan kristendommen kunne gå fra en marginal bevegelse på 120 mennesker til å bli statsreligion i det mektige Romerriket på bare noen få hundre år. Stark utforsker flere mulige forklaringer på dette faktum, og én av dem skiller seg litt ut, nemlig den tidlige kirkens holdning til de marginaliserte i sin tid – og spesielt til kvinner og syke.
I motsetning til hva som ofte hevdes, mener Rodney Stark at den kristne troen ikke først og fremst var en religion for dem i det økonomiske bunnskiktet. Hvis herskerne i Roma hadde oppfattet kristendommen som «proletariatets religion», sier han, ville de neppe ha vist like mye toleranse overfor den nye læren som de gjorde.
