Om «ett glass vin til maten»
«Man blir ikke friere av å drikke ett eller flere glass vin til maten, og det er heller ingen indikasjon på hvor fri man er», skriver Britt Elli.
«Det må da være lov å ta ett glass vin til maten!» I alkoholdebatten som verserte i noen måneder var dette ofte å høre blant kristne som hadde behov for å forsvare, både offentlig og privat, sin egen og andres rett til å drikke sin vin i fred.
Det har kanskje ikke så svært mange som kan si seg uenig i påstanden. Like fullt hører det kanskje til sjeldenhetene at man tar bare ett glass vin til et måltid når man først drikker. Jeg spør meg selv om det kan være et selvbedrag ute og går hvis man hevder sin rett til å ta «ett glass vin til maten» - og samtidig vet så vel at det kan bli både tre og fire glass til det samme måltidet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er kanskje ingenting galt med det - men hvorfor er det i så fall ikke det som blir sagt? Kan det foreligge et problem med å si det som det er, at det må være generelt greit å drikke så mye vin man vil? Det er neppe det ene glasset som er problemet, selv om det er en kjensgjerning at det ene glasset ofte blir til flere over tid.
Det kan hende noen vil mene at jeg spikker på lingvistiske fliser.
Det jeg vil gjøre er å tenke høyt omkring betydningen av å være ærlig med seg selv. Man vil kanskje hevde utad at man er «fri» som kan drikke et glass vin til maten, selv om det i virkeligheten drikkes riktig så mye både alene og sammen med andre som er like «løst og frie». En kan utvikle holdninger til kristne som velger å la være å utsette seg for risikoen å begynne å drikke, og kan definere dem som «raringer» og «ufrie» kristne.
I så fall har man falt i en langt alvorligere og dypere grøft.
Jesus selv tas også til inntekt for kampen med å forsvare den flittige omgangen med stettglasset: «Jesus gjorde jo vann til vin.» Da kan vi jo også lære av Ham når det gjelder våre holdninger til de som kan ha andre oppfatninger enn oss selv, og kjenne etter om vårt behov for å drikke vår vin i fred går på humøret løst eller gjør oss irritert på andre som vil tenke at vi kan trå feil. Den som er trygg i sitt ståsted, vil ikke behøve å uroes av andres oppfatninger.
Vi er hyklere hvis vi hevder at man skal ta hensyn til andre ( Rom. 14:19-23) og samtidig bruker ukvemsord om kristne som velger bort den norske vinkulturen som brer stadig om seg (ref. reportasjer i den senere tid om at nordmenn har byttet ut kaffekoppen med vinglasset). Det kan kanskje gjøre oss godt å sjekke om grunnen til at vi utvikler personlige holdninger mot de som velger avhold, er at de pirker borti et skyggebelagt område i våre egne liv - og vi kan innvende: «Men de har holdninger de også, mot oss som drikker vin!»
Jesus spurte: «Hva angår det deg?» Han oppfordret videre: «Følg du meg.» Vi har ingenting med andres holdninger å gjøre, eller noen innflytelse over dem. Vi står derimot til fullt og helt ansvar innfor Gud for våre egne holdninger.
Så den som virkelig er trygg i sin private alkoholpolitikk, kan si det som det er når man deltar i samtaler rundt temaet. Hvis man drikker bare ett glass vin til et måltid fra tid til annen, kan man si det. Hvis man har et langt mer omfattende bruk av alkohol og står inne for det, kan man også skulle innrømme det i en alkoholdebatt blant venner.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hvis man derimot ikke har frimodighet til å innrømme det i en prat om alkoholforbruk blant kristne, da lever man i et selvbedrag, og da lever man en løgn. Er det kanskje slik at man egentlig vet godt at ens egen sak ikke vinner på at en sier det som det er, at det vil svekke troverdigheten hvis man sier noe annet enn at en gjerne tar «ett glass vin til maten»? Hva er årsaken til at man vil tone ned det hele? Den som er trygg i sin livsførsel, vil oppleve at den tåler ærlighet.
Man blir ikke friere av å drikke ett eller flere glass vin til maten, og det er heller ingen indikasjon på hvor fri man er. Det som gjør en fri, og som viser frihet, er det som kommer innenfra og som kommer til uttrykk av tanker og holdninger.
Det er Sønnen og Sannheten som setter virkelig fri. Og vi lever i den Sannheten bare når vi lever i lyset - I ærlighet mot en selv og andre. Når en lever i lyset, kan en med glede følge Erling Thus oppfordring, som jeg som ung bibelskole-elev hørte ham si flere ganger:
«Elsk Jesus! - Og gjør kaaaa du vi!»
Når vi elsker Jesus, vil vi kunne «si det som det er», fordi vi lever i lyset og elsker andre rundt oss - og innenfor den rammen er vi fri til å gjøre akkurat det vi vil!
Alkohol Britt Elli Skedsmo
